Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en høvedsmann over en kohort som kaltes den italienske kohort.

En from mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus, som ga mange almisser til folket, og ba til Gud alltid.

Han så i et syn tydelig omkring den niende timen på dagen en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.

Og da han stirret på ham, og ble redd, sa han: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er kommet opp til minne for Gud.

Og nå send menn til Joppe, og hent Simon, som har tilnavnet Peter:

Han bor hos en garver ved navn Simon, hvis hus ligger ved havet: han skal fortelle deg hva du må gjøre.

Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine tjenere og en from soldat av dem som alltid var med ham;

Og da han hadde forklart alt for dem, sendte han dem til Joppe.

Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette timen:

Og han ble meget sulten, og ville spise: men mens de gjorde i stand, falt han i trance,

Og han så himmelen åpnet, og et kar falle ned til ham, som det hadde vært en stor duk bundet i de fire hjørnene, og senket ned til jorden:

I den var alle slags firbente dyr på jorden, og ville dyr, og krypende ting, og fugler i luften.

Og der kom en røst til ham: Stå opp, Peter; slakt og et.

Men Peter sa: Ikke så, Herre; for jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.

Og der kom røsten til ham igjen, annen gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.

Dette hendte tre ganger: og karet ble tatt opp igjen til himmelen.

Mens Peter var i tvil om hva synet, som han hadde sett, skulle bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius hadde spurt etter Simons hus, og stod foran porten,

og ropte og spurte om Simon, som var tilnavnet Peter, bodde der.

Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.

Stå derfor opp og gå ned, og følg dem uten å tvile på noe; for jeg har sendt dem.

Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den som dere søker; hva er årsaken, hvorfor dere er kommet?

Og de sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann, og en som frykter Gud, og har godt omdømme hos alle jødefolket, har fått beskjed av en hellig engel å hente deg til sitt hus, og høre ord fra deg.

Da kalte han dem inn og gav dem herberge. Neste dag gikk Peter ut med dem, og visse brødre fra Joppe fulgte ham.

På den følgende dag kom de inn i Cæsarea. Og Kornelius ventet på dem, og hadde kalt sammen sine nære slektninger og venner.

Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter, og tilba ham.

Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; også jeg er et menneske.

Og mens han talte med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.

Og han sa til dem: Dere vet hvordan det er ulovlig for en jøde å omgås eller komme til en av et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vannhellig eller urent.

Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter: jeg spør derfor hvorfor dere har sendt etter meg?

Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg til denne timen; og ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann sto foran meg i skinnende klær,

og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i minne for Gud.

Send derfor til Joppe, og kall på Simon, som også heter Peter; han er gjest hos en skomaker ved navn Simon, hvis hus er ved havet: han skal tale til deg når han kommer.

Straks sendte jeg derfor til deg; og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle til stede her for Gud, for å høre alt som er befalt deg av Gud.

Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet forstår jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;

men i hvert folk den som frykter ham og gjør rettferdighet, er akseptabel for ham.

Ordet som Gud sendte til Israels barn, forkynte fred ved Jesus Kristus: (han er alles Herre:)

Det ord dere vet, som ble forkynt gjennom hele Judea, og begynte fra Galilea, etter den dåp Johannes forkynte;

hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft: han gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen; for Gud var med ham.

Og vi er vitner om alt han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem; ham de drepte og hengte på et tre:

Ham reiste Gud opp den tredje dagen, og lot ham bli sett åpenbart;

Ikke til alt folket, men til vidner forutbestemt av Gud, nemlig oss, som spiste og drakk med ham etter at han hadde stått opp fra de døde.

Og han bød oss å forkynne for folket, og å vitne at han er den som Gud har utpekt til å være dommer over levende og døde.

Ham gir alle profetene det vitnesbyrd, at hver den som tror på ham, skal få syndenes forlatelse ved hans navn.

Mens Peter ennå talte disse ordene, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.

Og de troende av de omskårne, så mange som var kommet med Peter, ble forundret over at Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.

For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,

Kan noen nekte disse vannet, så de ikke skulle bli døpt, som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?

Og han befalte at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. Deretter ba de ham om å bli hos dem noen dager.