Og det skjedde i Ikonium at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde, både av jøder og grekere, trodde.

Men de vantro jødene oppviglet hedningene og gjorde deres sinn ondt mot brødrene.

Derfor ble de der en tid og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådes ord og gav dem å gjøre tegn og under ved deres hender.

Men befolkningen i byen ble delt, og noen holdt med jødene, andre med apostlene.

Og da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene med deres ledere for å mishandle dem og steine dem,

Da de fikk vite dette, flyktet de til byene Lystra og Derbe i Lykaonia-området, og til områdene rundt.

Og der forkynte de evangeliet.

Og en mann i Lystra satt, lam i føttene, halte fra sin mors liv og hadde aldri gått.

Han hørte Paulus tale, og Paulus så på ham og skjønte at han hadde tro til å bli helbredet.

Han ropte med høy røst: «Reis deg oppreist på dine føtter.» Og han sprang opp og begynte å gå.

Og da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!»

De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi han var den som talte mest.

Men prestene til Zevs, som var foran byen, bragte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folket.

Da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, rev de av seg klærne og sprang ut til folket og ropte:

«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner at dere skal vende dere bort fra disse tomheter til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

I tidligere tider lot han alle folkeslag gå sine egne veier.

Men han lot seg ikke være uten vitnesbyrd, ved å gjøre godt, gi dere regn fra himmelen og fruktbare tider, fylle deres hjerter med mat og glede.»

Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.

Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.

Men da disiplene stod rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Og neste dag dro han ut med Barnabas til Derbe.

Og da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.

De styrket disiplenes sjeler og formante dem til å bli ved i troen, og sa: Vi må gjennom mange trengsler gå inn i Guds rike.

Og da de hadde valgt eldste i hver menighet, bad de med faste og overgav dem til Herren, som de var kommet til tro på.

Og de drog gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

Og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia.

Derfra seilte de til Antiokia, hvor de var blitt anbefalt til Guds nåde for det verk de hadde fullført.

Da de var kommet og hadde samlet menigheten, fortalte de alt hva Gud hadde gjort med dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

Og de ble en lang tid hos disiplene.