Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.

Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:

Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter, opplært etter våre fedres lovs nøyaktighet, og var nidkjær for Gud, som dere alle er i dag.

Og jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og overgav til fengsler både menn og kvinner.

Som også ypperstepresten kan vitne om meg, og hele rådets eldste: Av dem fikk jeg også brev til brødrene, og reiste til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem, for å bli straffet.

Men det skjedde, da jeg var på reise og nærmet meg Damaskus, omkring middag, strålte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.

Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?

Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.

Og de som var med meg, så sannelig lyset og ble redde, men hørte ikke røsten av han som talte til meg.

Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå til Damaskus; og der skal det bli fortalt deg om alt som er bestemt for deg å gjøre.

Og siden jeg ikke kunne se på grunn av den herlighet av det lys, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

Og en viss Ananias, en gudfryktig mann etter loven, hadde godt vitnesbyrd av alle jødene som bodde der,

kom til meg og stod der og sa til meg: Broder Saulus, se opp. Og i samme stund fikk jeg synet tilbake og så på ham.

Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skulle kjenne hans vilje og se den Rettferdige og høre en røst fra hans munn.

For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

Og nå, hvorfor nøler du? Stå opp, bli døpt og få vasket bort dine synder, idet du påkaller hans navn.

Og det hendte at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, kom jeg i en henrykkelse;

og jeg så ham si til meg: Skynd deg, og dra snart ut av Jerusalem; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,

og da ditt vitnes blod Stephanus ble utgytt, da sto også jeg der og samtykte i det og voktet klærne til dem som drepte ham.

Og han sa til meg: Dra avsted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

De hørte til denne ord da, men derefter ropte de høyt og sa: Bort fra jorden med en slik en! For han er ikke skikket til å leve.

Og mens de skrek og kastet av seg klærne og kastet støv i luften,

befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen og befalte at han skulle avhøres ved piskeslag, forat han skulle få vite hvorfor de ropte slik imot ham.

Så, mens de bandt ham med remmer, sa Paulus til høvedsmannen som sto der: Er det tillatt for dere å piske en romersk borger uten dom?

Da høvedsmannen hørte dette gikk han til kommandanten og sa: Hva akter du å gjøre? For denne mann er romersk borger.

Så kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Og han sa: Ja.

Da svarte kommandanten: Jeg kjøpte denne borgerrett for en stor sum. Men Paulus sa: Men jeg er født til den.

Straks vek de bort fra ham som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han fikk vite at han var romersk borger, fordi han hadde bundet ham.

Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.