Fem dager senere kom ypperstepresten Ananias ned med noen eldste og en taler ved navn Tertullus, og disse framstilte saken mot Paulus for landshøvdingen.

Etter å ha blitt kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham, og sa: 'At vi kan nyte stor fred under deg, og at reformer gjennomføres for dette folk ved din forstand, hele tiden,

tar vi imot på alle måter, og på alle steder, ærede Felix, med all takknemlighet.'

Men, for at jeg ikke skal holde deg for lenge, ber jeg deg om å lytte til oss i din godhet et kort øyeblikk.

Vi har funnet denne mannen som en pest, som fremkaller oppvigleri blant alle jødene over hele verdenen, og som er en leder for nasareernes sekt.

Han forsøkte til og med å vanhellige tempelet, så vi grep ham. Vi ønsket å dømme ham etter vår lov,

men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,

og befalte anklagerne hans å komme til deg. Ved å undersøke ham selv, vil du kunne finne ut av alt dette vi anklager ham for.

Jødene bekreftet sammen at dette var sant.

Da landshøvdingen nikket til Paulus for å tale, svarte han: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer over dette folket, forsvarer jeg min sak med desto mer glede.'

For du kan undersøke at det ikke er flere enn tolv dager siden jeg gikk opp til Jerusalem for å tilbede.

og de fant meg verken i templet hvor jeg diskuterte med noen, heller ikke oppviglet folket, verken i synagogene eller i byen;

heller ikke kan de bevise de tingene som de nå anklager meg for.

Men dette tilstår jeg for deg, at etter den veien som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er skrevet i loven og i profetene;

og har håp til Gud, som også de selv tillater, at det skal være en oppstandelse av de døde, både av de rettferdige og urettferdige.

Og i denne sak utøver jeg meg selv til alltid å ha en samvittighet uten anstøt for Gud og mennesker.

Men etter mange år kom jeg for å bringe almisser til mitt folk, og offer.

Mens jeg var renset i templet, fant de meg, ikke med en mengde eller med oppstyr;

som burde være her for deg, og anklage om de hadde noe imot meg.

Eller la disse selv si om de fant noe ondt i meg mens jeg stod for rådet,

bortsett fra denne ene ting som jeg ropte mens jeg stod blant dem: Om på grunn av oppstandelsen av de døde er jeg kalt i spørsmål av dere denne dag.

Men da Felix hørte disse ting, hadde han mer nøyaktig kjennskap til veien, utsatte dem og sa: Når høvedsmannen Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre dine saker.

Og han befalte at centurionen skulle holde Paulus i forvaring, og gi ham frihet, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller komme til ham.

Og etter noen dager, da Felix kom med sin hustru Drusilla, som var en jødinne, sendte han etter Paulus og hørte ham angående troen på Kristus.

Og mens han talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dom, ble Felix forskrekket og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får en beleilig tid, vil jeg kalle på deg.

Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.

Men etter to år kom Porcius Festus inn som etterfølger til Felix; og Felix, som ville gjøre jødene en tjeneste, lot Paulus bli værende bundet.