Da Festus var kommet inn i provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem.

Yppersteprestene og de fremste blant jødene la fram klagemål mot Paulus for ham og ba ham

om gunst mot Paulus at han skulle sende ham til Jerusalem. De la nemlig planer om å drepe ham på veien.

Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit.

Han sa: Derfor, de blant dere som er i stand til det, kan gå ned med meg og anklage ham, hvis det er noe ondt hos denne mannen.

Da han hadde oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Den neste dagen satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

Da han var kommet, omringet jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem ham, og fremførte mange og alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise.

Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.

Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der for disse tingene foran meg?

Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.

For hvis jeg er en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i de anklagene de fremmer mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren.

Da rådførte Festus seg med rådet og svarte: Har du appellert til keiseren? Til keiseren skal du gå.

Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea for å hilse på Festus.

Da de hadde vært der i mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Det er en mann som er etterlatt som fange av Felix,

Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.

Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.

Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.

Da anklagerne stod frem, fremførte de ingen anklage om slike ting som jeg hadde antatt:

Men hadde visse spørsmål med ham om deres egen religion og om en viss Jesus, som var død, som Paulus påstod å være i live.

Og fordi jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.

Men da Paulus appellerte til å bli reservert til keiserens dom, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til Caesar.

Agrippa sa da til Festus: Jeg vil også selv høre mannen. Imorgen, sa han, skal du høre ham.

Og neste dag kom Agrippa og Bernice med stor pomp, og gikk inn i rettssalen med de fremste offiserene, og de fornemste mennene i byen, og etter Festus' befaling ble Paulus ført frem.

Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere tilstedeværende menn, dere ser denne mann, om hvem hele mengden av jødene har anklaget meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.

Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og selv hadde appellerte til Augustus, bestemte jeg å sende ham.

Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.

For det synes meg urimelig å sende en fange, og ikke samtidig angi anklagene mot ham.