Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og svarte for seg selv:

Jeg anser meg selv lykkelig, kong Agrippa, fordi jeg skal forsvare meg selv denne dagen foran deg om alle de ting jødene anklager meg for:

Spesielt fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som er blant jødene; derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

Mitt liv fra min ungdom, som først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene;

De kjente meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at etter den strengeste sekt av vår religion levde jeg som en fariseer.

Og nå står jeg og blir dømt for håpet om løftet som Gud gjorde til våre fedre:

Til hvilket håp våre tolv stammer, ivrig tjener Gud natt og dag, håper å komme. For dette håpets skyld, konge Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.

Hvorfor skulle det synes utrolig hos dere, at Gud oppvekker de døde?

Jeg mente selv at jeg burde gjøre mange ting imot navnet Jesus fra Nasaret.

Hvilket jeg også gjorde i Jerusalem; og mange av de hellige stengte jeg i fengsler, etter at jeg hadde fått myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme imot dem.

Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte, og tvang dem til å spotte; og i overmåte raseri mot dem, forfulgte jeg dem like frem til fremmede byer.

Da jeg på en slik ferd reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene,

midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som strålte omkring meg og mine ledsagere.

Og da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg, og sa på hebraisk, Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.

Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus som du forfølger.

Men reis deg og stå på dine føtter; for jeg har vist meg for deg med det formål å utvelge deg til tjener og vitne om de ting du har sett, og om de ting jeg vil vise deg.

Idet jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,

åpne deres øyne, for å vende dem fra mørke til lys, og fra Satans makt til Gud, så de kan få syndsforlatelse og arv blant dem som er helliget ved troen på meg.

Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske synet:

men jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem, og i hele Judeas land, og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som verdige omvendelsen.

For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

Men værende hjulpet av Gud, står jeg til denne dag, vitnende både for små og store, og sier intet annet enn det som profetene og Moses sa skulle komme:

at Kristus skulle lide, og at han skulle være den første som sto opp fra de døde, og bringe lys til folket og til hedningene.

Og mens han talte for seg selv, sa Festus med høy røst, Paulus, du er gal; mye lærdom gjør deg gal.

Men han sa, Jeg er ikke gal, mest edle Festus; men taler ord av sannhet og edruelighet.

For kongen vet om disse ting, før hvem jeg taler fritt: for jeg er overbevist om at ingen av disse ting er skjult for ham; for dette er ikke gjort i et hjørne.

Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.

Så sa Agrippa til Paulus, Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.

Og Paulus sa, Jeg ville til Gud, at ikke bare du, men også alle som hører meg denne dag, både nesten og fullstendig, skulle bli slik som jeg er, bortsett fra disse lenker.

Og når han hadde talt dette, reiste kongen, guvernøren og Bernice, og de som satt med dem opp:

Og da de var gått bort til side, talte de mellom seg selv, og sa, Denne mann gjør intet som fortjener død eller lenker.

Så sa Agrippa til Festus, Denne mann kunne vært satt fri, hadde han ikke anket til Cæsar.