Og mens de talte til folket, kom prestene og tempelkapteinen og sadduseerne over dem,

opprørt over at de lærte folket og forkynte i Jesus oppstandelsen fra de døde.

Og de la hendene på dem, og satte dem i fengsel til neste dag, for det var nå aften.

Men mange av dem som hørte ordet, trodde; og tallet på mennene var omkring fem tusen.

Og det skjedde dagen etter at deres herskere og eldste og skriftlærde samlet seg sammen i Jerusalem,

og Annas ypperstepresten, og Kaifas og Johannes og Alexander, og så mange som var av yppersteprestens slekt.

Og da de satte dem i deres midte, spurte de: Ved hvilken kraft, eller ved hvilket navn, har dere gjort dette?

Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem, Dere herskere over folket, og eldste i Israel,

Hvis vi i dag bli stilt til ansvar for en velgjerning mot en syk mann, hvormed han er blitt helhet,

så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at ved navnet Jesus Kristus fra Nasaret, som dere korsfestet, som Gud oppreis fra de døde, ved Ham står denne mannen her helhet foran dere.

Han er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hovedhjørnestenen.

Og det er ikke frelse i noen annen: for det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi må bli frelst ved.

Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forstod at de var ulærde og uvante mennesker, undret de seg; og de kjente dem at de hadde vært med Jesus.

Men siden de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.

Da befalte de dem å gå til side ut av rådssalen, og rådførte seg seg imellom,

og sa, Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et sant mirakel har skjedd ved dem er åpenbart for alle dem som bor i Jerusalem; og vi kan ikke nekte det.

Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem strengt, at de ikke lenger taler til noe menneske i dette navnet.

Så kalte de dem og befalte dem at de overhodet ikke skulle tale eller lære i Jesu navn.

Men Peter og Johannes svarte og sa til dem, Døm dere selv om det er rett for Gud å være lydige mot dere mer enn mot Gud.

For vi kan ikke annet enn å tale det vi har sett og hørt.

Da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, siden de ikke fant noe grunnlag for straff på grunn av folket. For alle priste Gud for hva som var skjedd.

For mannen var over førti år gammel, på hvem denne helbredelse av mirakler ble vist.

Og da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

Da de hørte det, løftet de sin røst til Gud med én stemme og sa: «Herre, du er Gud, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt det som er i dem,

du som ved din tjener Davids munn har sagt: Hvorfor raste hedningene, og folkeslagene tenkte fåfengt?

Jordens konger reiste seg, og fyrstene samlet seg sammen mot Herren og mot hans salvede.

For i sannhet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk samlet seg i denne byen mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet,

for å gjøre alt det som din hånd og ditt råd forutbestemte skulle skje.

Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,

i det du rekker ut din hånd til helbredelse, og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn.

Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.

Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn. Og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.

Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om Herren Jesu oppstandelse, og det var stor nåde over dem alle.

Ingen blant dem led nød, for alle som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene for det som var solgt,

og la dem for apostlenes føtter. Så ble det delt ut til hver enkelt etter som han hadde behov.

Josef, som ved apostlene ble kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn, en levitt født på Kypros,

Han hadde en åker, solgte den, brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.