Verse 1
Og Saulus ga sin tilslutning til hans død. På den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem; og de ble alle spredt omkring i regionene av Judea og Samaria, unntatt apostlene.
Verse 2
Og noen fromme menn begravde Stefanus, og holdt en stor klage over ham.
Verse 3
Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hver hus og slepte både menn og kvinner bort og overga dem til fengsel.
Verse 4
De som nå var spredt, gikk omkring og forkynte ordet.
Verse 5
Filip kom da ned til byen i Samaria og forkynte Kristus for dem.
Verse 6
Mengden gav akt på det som ble sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
Verse 7
For urene ånder for ut av mange som hadde dem, idet de ropte med høy røst, og mange lamme og halte ble helbredet.
Verse 8
Og det ble stor glede i den byen.
Verse 9
Men en mann ved navn Simon hadde tidligere drevet trolldom i byen og forbauset folket i Samaria ved å gi seg ut for å være stor.
Verse 10
Alle gav akt på ham, både små og store, og sa: Denne mannen er Guds store kraft.
Verse 11
De gav akt på ham fordi han i lang tid hadde forbauset dem med sine trolldomskunster.
Verse 12
Men da de trodde Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner.
Verse 13
Selv Simon kom til tro, og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Og han var forundret da han så tegn og mektige gjerninger som ble gjort.
Verse 14
Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
Verse 15
De kom ned og bad for dem så de kunne få Den Hellige Ånd.
Verse 16
For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.
Verse 17
De la hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
Verse 18
Da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, tilbød han dem penger.
Verse 19
Gi meg også denne kraften, slik at den jeg legger hendene på, kan motta Den Hellige Ånd.
Verse 20
Men Peter sa til ham: Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, fordi du har trodd at Guds gave kan kjøpes for penger.
Verse 21
Du har verken del eller lodd i dette ordet, for hjertet ditt er ikke rett for Gud.
Verse 22
Omgjør derfor din ondskap og be til Gud. Kanskje kan ditt hjertes hensikt bli tilgitt deg.
Verse 23
For jeg ser at du er i bitterhetens gallesaft og urettferdighetens lenker.
Verse 24
Men Simon svarte og sa: Be til Herren for meg, så ingen av de tingene dere har sagt, skal komme over meg.
Verse 25
Og etter at de hadde vitnet og forkynt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange landsbyer i Samaria.
Verse 26
Men Herrens engel talte til Filip og sa: Reis deg og gå sørover, til veien som går fra Jerusalem til Gaza, den er øde.
Verse 27
Og han stod opp og gikk: og se, en etiopisk mann, en hoffmann under Candace, dronningen av etiopiere, som hadde ansvaret for hele hennes skattkammer, og hadde kommet til Jerusalem for å tilbe,
Verse 28
var på vei tilbake og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja.
Verse 29
Da sa Ånden til Filip: Gå bort og hold deg nær til denne vognen.
Verse 30
Og Filip løp bort til ham og hørte ham lese profeten Jesaja, og sa: Forstår du det du leser?
Verse 31
Og han sa: Hvordan kan jeg det, dersom ingen veileder meg? Og han ba Filip om å komme opp og sitte med ham.
Verse 32
Og skriftstedet han leste, var dette: Som en sau ble han ført bort til slaktning, og som et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn.
Verse 33
I hans ydmykelse ble hans dom tatt bort: Og hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv ble tatt bort fra jorden.
Verse 34
Og evnukken svarte Filip og sa: Jeg ber deg, hvem taler profeten dette om? Om seg selv eller om en annen?
Verse 35
Da åpnet Filip sin munn, og begynte ved denne Skrift, og forkynte ham Jesus.
Verse 36
Og som de fór frem langs veien, kom de til en vann: og evnukken sa: Se, her er vann; hva hindrer meg i å bli døpt?
Verse 37
Da sa Filip: Dersom du tror av hele ditt hjerte, kan det skje. Og han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
Verse 38
Så befalte han vognen å stå stille: og begge, Filip og evnukken, gikk ned i vannet, og han døpte ham.
Verse 39
Og da de var kommet opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og evnukken så ham ikke lenger: og han fortsatte sin vei med glede.
Verse 40
Men Filip ble funnet i Asdod: og da han dro igjennom, forkynte han evangeliet i alle byene, til han kom til Cæsarea.