I det ellevte året, på den første dagen i den tredje måneden, kom Herrens ord til meg og sa.

Menneskesønn, si til farao, kongen av Egypt, og til hele hans mektige folkemengde: Hvem kan sammenlignes med deg i storhet og kraft?

Se, Assur var som en ceder fra Libanon, med vakre greiner som skygget for skogen, høy og majestetisk; blant de tette greiner rakte toppen dens opp mot skyene.

Vann nærte den, og dypets strømmer gjorde den stor. Elvene rant rundt stedet der den var plantet, og bekker fløt ut til alle trærne i marken.

Derfor ble dens høyde større enn alle trærne i marka; dens greiner ble mange og strakte seg vidt, takket være de rikelige vannmengdene.

På dens greiner bygde alle himmelens fugler rede, og under dens skygge fødte markens dyr sine unger. Alle store nasjoner søkte ly i dens skygge.

Den ble vakker i sin storhet og på grunn av lengden på dens greiner, fordi dens røtter strakte seg dypt ned i vannet.

Ingen sypress i Guds hage kan sammenlignes med den. Ingen einertrær kan måle seg med dens grener, og ingen platan kan sammenlignes med dens skyggefulle kvister. For ingen trær i Guds hage kan sammenlignes med den i skjønnhet.

Jeg gjorde den vakker med mange grener; alle trærne i Edens hage misunte dens prakt.

Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy, og toppen din rakte opp til skyene, og ditt hjerte var stolt av din høyde,

derfor vil jeg gi deg i hendene på en mektig hersker over nasjonene. Han skal handle med deg i samsvar med din ondskap, og jeg har drevet deg bort.

Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.

På dens fallende stamme vil alle himmelens fugler finne husly, og blant dens greiner vil alle markens dyr bo.

Dette for å hindre at noen av markens trær vokser til så høyde eller hever sine topper blant skyene; ingen som drikker av vannet, skal reise seg så høyt. For alle vil bli dømt til døden, til jordens dyp, blant menneskene, til de som går ned i graven.

Så sier Herren Gud: På den dagen da den steg ned til dødsriket, brakte jeg sorg. Jeg dekket dypet av sorg for dens skyld, og stoppet elvene, så de kraftige vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sorg for dens skyld, og alle trærne i marken tørket ut.

Ved lyden av dens fall skal jeg ryste nasjonene når jeg kaster den ned til dødsriket, sammen med dem som går ned i graven. Alle Edens trær, de utvalgte og beste fra Libanon, alle som drikker av vannet, skal finne trøst i jordens dyp.

De skal også gå ned til dødsriket sammen med den, til de som ble drept med sverd. De som var dens makt, skal bo i dens skygge blant nasjonene.

Hvem kan sammenlignes med deg i herlighet og storhet blant Edens trær? Du skal bli ført ned til jordens dyp, sammen med Edens trær. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er farao og hele hans folkeskarer, sier Herren Gud.