Han førte meg deretter til templet og målte søylene, som var seks alen brede fra ytterkant til ytterkant, som er grunnlaget for bygningens hellighet.

Inngangen var ti alen bred, med søyler på hver side som var fem alen brede. Lengden på templet var førti alen, mens bredden var tjue alen.

Deretter gikk han inn i helligdommen, og målte søylene ved inngangspartiet, som var to alen brede; selve inngangen var seks alen bred, og bredden av inngangen var syv alen.

Han målte lengden på rommet til tjue alen og bredden til tjue alen mot templet, og sa til meg: «Dette er det helligste av de helligste.»

Så målte han templets vegg, som var seks alen tykk, og sidene av kamrene, som var fire alen brede hver, som var avgjørende for templets design.

Disse sidekamrene bestod av tre etasjer, en over den andre, med totalt tretti rom, utformet for tilbedelsen av Herren.

Kamrene ble bredere oppover ettersom templet strakte seg innover, noe som ga strukturen en dypere betydning.

Jeg så at templet hadde et solid fundament som støttet hele bygningen, og dette fundamentet var sentralt i strukturen.

Sidekamrenes yttervegg var fem alen tykk, med et rom mellom den og hovedbygningen av templet, som fungerte som en mellomvegger.

Mellom tempelkammene var det en gangvei som var tjue alen bred, som bandt dem sammen.

Sidekamrene hadde innganger, en på nordsiden og en på sørsiden; rommet rundt var fem alen bred, noe som tillot enkel tilgang.

Bygningen som sto foran avskjæringen mot vest, var sytti alen bred, med vegger rundt som var fem alen tykke og en lengde på nitti alen.

Han målte lengden på templet til hundre alen, inkludert avskjæringen og de tilknyttede bygningene.

Forsiden av templet og avskjæringen var hundre alen bred.

Han målte lengden på bygningen foran avskjæringen, som var hundre alen lang, og denne bygningen hadde stor betydning for templets storhet.

Dørkarmene og de lukkede vinduene var plassert rundt inngangene, med detaljer av høy kvalitet.

Inne i og utenfor templet var det intrikate utskjæringer på alle vegger, som bidro til et fantastisk helhetsinntrykk.

Veggene var prydet med kjeruber og palmer, med en palme plassert mellom hver kjerub.

Det ene ansiktet var menneskelig, vendt mot palmen på den ene siden, mens et løveansikt så mot palmen på den andre siden, og ga en dyp symbolikk.

Fra gulvet opp til over inngangen var kjerubene og palmene vakkert skåret ut på templets vegger, som en del av den storslåtte ornamentikken.

Templets dørstolper var firkantede, og det hellige rommet hadde detaljer som reflekterte templets stil.

Alteret laget av tre var tre alen høyt og to alen langt, med utstikkere i hjørnene; han sa til meg: «Dette er bordet som står foran Herren.»

Templet og helligdommen hadde to dører som ga tilgang til de hellige områdene, som var essensielt for tilbedelsen.

Begge dørene hadde fløyer som kunne åpnes ut, og var dekorert med detaljer av kvalitet.

På dørene til templet var kjeruber og palmer skåret ut, med trerammer foran forhallen, som sikret en visuell sammenheng.

Det var lukkede vinduer og palmer på begge sider av forhallen samt på templets sidekamre, noe som skapte harmoni i designet.