Dette er navnene på de som kom tilbake fra fangenskapet som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by:

De som kom med Serubabel, var Jeshua, Nehemja, Seraja, Reelaja, Mordokai, Bilsjan, Mispar, Bigvaj, Rehum og Baana. Dette er antallet av mennene fra Israel:

Sønnene av Parosj, to tusen et hundre og syttito.

Sønnene av Sjefatja, tre hundre og syttito.

Sønnene av Arah, syv hundre og syttifem.

Sønnene av Pahat-Moab, av sønnene av Jeshua og Joab, to tusen åtte hundre og tolv.

Sønnene av Elam, ett tusen to hundre og femtifire.

Sønnene av Sattu, ni hundre og førtifem.

Sønnene av Zakai, syv hundre og seksti.

Sønnene av Bani, seks hundre og førtito.

Sønnene av Bebai, seks hundre og tjuetre.

Sønnene av Azgad, ett tusen to hundre og tjueto.

Sønnene av Adonikam, seks hundre og sekstiseks.

Sønnene av Bigvai, to tusen femtiseks.

Sønnene av Adin, fire hundre og femtifire.

Sønnene av Ater gjennom Hiskia, nittieåtte.

Sønnene av Betzai, tre hundre og tjuetre.

Sønnene av Jora, et hundre og tolv.

Sønnene av Hasjum, to hundre og tjuetre.

Sønnene av Gibbar, nittiogfem.

Menn fra Betlehem, et hundre og tjuetre.

Menn fra Netofa, femtiseks.

Menn fra Anatot, ett hundre og tjueåtte.

Sønnene av Azmavet, førtito.

Sønnene av Kiryat-Arim, Kefira og Beerot, syv hundre tre og førtitre.

Sønnene av Rama og Geba, seks hundre og tjueen.

Menn fra Mikmas, et hundre og tjueen.

Menn fra Betel og Ai, to hundre og tjuetre.

Sønnene av Nebo, femtitre.

Sønnene av Magbisj, et hundre og femtiseks.

Sønnene av den andre Elam, ett tusen to hundre og femtifire.

Sønnene av Harim, tre hundre og tjuen.

Sønnene av Lod, Hadid og Ono, syv hundre og tjuefem.

Sønnene av Jeriko, tre hundre og førtifem.

Sønnene av Senaa, tre tusen seks hundre og tretti.

Prestene: sønnene av Jedaja fra huset til Jeshua, ni hundre og syttitre.

Sønnene av Immer, ett tusen femtito.

Sønnene av Pashur, ett tusen to hundre og førtisju.

Sønnene av Harim, ett tusen og sytten.

Levittene: sønnene av Jeshua gjennom Kadmiel fra sønnene av Hodeva, syttifire.

Sangerne: sønnene av Asaf, et hundre og tjuetåtte.

Dørvaktene: sønnene av Sjallum, sønnene av Ater, sønnene av Talmon, sønnene av Akkub, sønnene av Hatita, og sønnene av Sjobai, totalt et hundre og trettini.

Tempeltjenerne: sønnene av Siha, sønnene av Hasufa og sønnene av Tabbaot.

Sønnene av Keros, sønnene av Siaha og sønnene av Padon.

Sønnene av Lebana, sønnene av Hagaba og sønnene av Akkub.

Sønnene av Hagab, sønnene av Salmai og sønnene av Hanan.

Sønnene av Giddel, sønnene av Gahar og sønnene av Reaja.

Sønnene av Resin, sønnene av Nekoda og sønnene av Gazzam.

Sønnene av Uzza, sønnene av Paseah og sønnene av Besai.

Sønnene av Asna, sønnene av Meunim og sønnene av Neffusim.

Sønnene av Bakbuk, sønnene av Hakufa og sønnene av Harhur.

Sønnene av Batzlut, sønnene av Mehida og sønnene av Harsha.

Sønnene av Barkos, sønnene av Sisera og sønnene av Temah.

Sønnene av Neziah og sønnene av Hatifa.

Sønnene av Salomos tjenere: sønnene av Sotai, sønnene av Hassoferet og sønnene av Peruda.

Sønnene av Jaalah, sønnene av Darkon og sønnene av Giddel.

Sønnene av Sefatja, sønnene av Hattil, sønnene av Pokeret-Hazebajim og sønnene av Ami.

Tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere var totalt tre hundre nitti og to.

Disse er de som kom fra Tel-Melah, Tel-Harsha, Kerub, Addan og Immer, men de klarte ikke å spore opp sine familier og slektninger for å bekrefte om de tilhørte Israel:

Sønnene av Delaja, sønnene av Tobia og sønnene av Nekoda, seks hundre femtito.

Og fra prestene: sønnene av Hobaja, sønnene av Hakkoz og sønnene av Barzillai, han som tok en av døtrene til Barzillai, gileaditten, til kone og ble kalt med deres navn.

Disse søkte sitt slektsregister, men det ble ikke funnet. Derfor ble de utelukket fra prestedømmet som urene.

Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av de høyhellige tingene før en prest stod fram med urim og tummim.

Hele forsamlingen tilsammen var fireti tusen to hundre og seksti,

i tillegg til deres tjenere og tjenestekvinner, som var syv tusen tre hundre trettisju. De hadde også to hundre sangere og sangerinner.

De hadde sju hundre trettiseks hester, to hundre førtifem muldyr,

fire hundre trettifem kameler og seks tusen sju hundre og tjue esler.

Noen blant familieoverhodene ga frivillige gaver til Guds hus for å reise det på dets tidligere plassering.

De ga til skattekammeret for arbeidet i henhold til sine evner: seksti-tusen drachmer i gull, fem tusen miner i sølv og et hundre presterlige klesplagg.

Så bosatte prestene, levittene, folket, sangerne, dørvokterne og tempeltjenerne seg i sine byer, og hele Israel i sine byer.