Paulus, en apostel, (ikke fra mennesker, heller ikke ved et menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Faderen, som oppvakte ham fra de døde;)

og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:

Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,

han som ga seg selv for våre synder, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Gud og Faders vilje:

Ham være ære i evigheters evighet. Amen.

Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere i Kristi nåde, til et annet evangelium:

som ikke er et annet; men det er noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.

Men selv om vi, eller en engel fra himmelen, forkynner dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet.

Som vi har sagt før, så sier jeg nå igjen: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, han være forbannet.

Søker jeg nå å overtale mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? For hvis jeg fremdeles ville behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.

Men jeg gjør det kjent for dere, brødre, at evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er etter menneskers tenkning.

For jeg har ikke mottatt det av noe menneske, heller ikke ble jeg undervist det, men ved Jesu Kristi åpenbaring.

For dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds menighet og ødela den.

Og jeg gikk lenger frem i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, idet jeg mer overmåte nidkjær forfedrenes tradisjoner.

Men da det behaget Gud, som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde,

å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, konfererte jeg straks ikke med kjøtt og blod,

og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg gikk til Arabia og vendte tilbake igjen til Damaskus.

Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å se Peter og ble hos ham i femten dager.

Men noen annen av apostlene så jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror.

Nå skriver jeg dette til dere, se, foran Gud, at jeg ikke lyver.

Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia;

og var ukjent for ansiktet for de menigheter i Judea som er i Kristus.

De hadde bare hørt, at han som forfulgte oss før, nå forkynner den tro som han en gang ødela.

Og de priste Gud på grunn av meg.