Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp igjen til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.

Og jeg dro opp ved åpenbaring og forela dem det evangelium som jeg forkynner blant hedningene, men til de anselige talte jeg privat, for at jeg på noen måte ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.

Men likevel ble ikke engang Titus, som var med meg, tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker;

og det på grunn av de falske brødre, som sneket seg inn for å spionere på vår frihet som vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne bringe oss inn i trelldom,

for disse ga vi ikke etter med underkastelse, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet kunne forbli hos dere.

Men de som syntes å være noe - hva de nå engang var, det gjør meg ingen forskjell; Gud gjør ikke forskjell på folk - disse som syntes å være noe, la intet til meg.

Men tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var meg betrodd, likesom for Peter evangeliet for de omskårne

(For han som virket ved Peter til apostelembetet for de omskårne, virket også ved meg til hedningene)

Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.

Bare at vi skulle huske på de fattige, det som jeg også var ivrig etter å gjøre.

Men da Kefas kom til Antiokia, stod jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han var åpenbart skyldig.

For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet de omskårne.

Og sammen med ham hyklet også de andre jøder, så at til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.

Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas for alles påsyn: Dersom du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?

Vi som er jøder av naturfødselsveg og ikke syndere av hedningers ætt,

Men idet vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men bare ved tro på Jesus Kristus, har også vi satt vår lit til Kristus Jesus, for at vi kan bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lovgjerninger, fordi intet kjød blir rettferdiggjort av lovgjerninger.

Men dersom også vi, som søker å bli rettferdiggjort i Kristus, finnes å være syndere, er da Kristus en tjener for synd? Langt derifra.

For hvis jeg igjen bygger opp det jeg har brutt ned, gjør jeg meg selv til en overtreders.

For ved loven døde jeg fra loven for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus.

Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg; og det liv jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

Jeg forakter ikke Guds nåde; for dersom rettferdigheten kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.