Verse 1
Dere uforstandige galatere, hvem har forhekset dere, så dere ikke lyder sannheten, dere som dog har fått Jesus Kristus avtegnet for øynene som korsfestet!
Verse 2
Dette ene vil jeg vite av dere: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger, eller ved troens forkynnelse?
Verse 3
Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nu fullende i kjød?
Verse 4
Har dere lidt så meget forgjeves - dersom det da virkelig er forgjeves?
Verse 5
Han som gir dere Ånden og gjør undergjerninger iblant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved troens forkynnelse?
Verse 6
Likesom Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Verse 7
Så skal dere da vite at de som har troen, de er Abrahams barn.
Verse 8
Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forutså evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkene velsignes.
Verse 9
Så blir da de som har troen, velsignet med den troende Abraham.
Verse 10
For så mange som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved alt det som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!
Verse 11
Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart, for: Den rettferdige skal leve av tro.
Verse 12
Men loven har ikke noget med troen å gjøre; men den som gjør det, skal leve ved det.
Verse 13
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse idet han ble en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre
Verse 14
for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden, som var lovt.
Verse 15
Brødre, jeg taler som et menneske; Selv om det bare er en menneskes pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen forandre eller legge noe til den.
Verse 16
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke, og til ættene, som om mange, men som én, og til din ætt, som er Kristus.
Verse 17
Og dette sier jeg, at pakten, som var bekreftet av Gud i Kristus, loven, som kom fire hundre og tretti år etter, kan ikke annullere, så den skulle gjøre løftet til intet.
Verse 18
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løftet: men Gud ga den til Abraham ved løftet.
Verse 19
Hvorfor da loven? Den ble lagt til for overtrielsernes skyld, til ætten skulle komme som løftet gjaldt; og den ble gitt ved engler ved en mellommanns hånd.
Verse 20
En mellommann er dog ikke for én, men Gud er én.
Verse 21
Er så loven mot Guds løfter? Gud forby: for dersom det var givet en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten sannelig ha vært ved loven.
Verse 22
Men Skriften har innelukket alt under synd, for at løftet skulle gis ved troen på Jesus Kristus til dem som tror.
Verse 23
Men før troen kom, ble vi bevoktet under loven, innelukket til den troen som engang skulle åpenbares.
Verse 24
Så ble da loven vår tuktemester for å lede oss til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.
Verse 25
Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under en tuktemester.
Verse 26
For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
Verse 27
For alle dere som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.
Verse 28
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke hannkjønn og hunnkjønn; for dere er alle én i Kristus Jesus.
Verse 29
Og hvis dere er Kristi, da er dere Abrahams ætt, og arvinger etter løftet.