Men jeg sier at arvingen, så lenge han er en barn, adskiller seg ikke fra en tjener, selv om han er herre over alt.

Men er under formyndere og forvaltere inntil den tid som er fastsatt av faren.

Likeså vi, da vi var barn, var i trelldom under verdens grunnleggende prinsipper.

Men da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

for å løskjøpe dem som var under loven, at vi skulle motta adoptivsønnens rett.

Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i deres hjerter, som roper, «Abba, Far.»

Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn; og hvis en sønn, da også en arving ved Gud gjennom Kristus.

Men da dere ikke kjente Gud, gjorde dere tjeneste til dem som i naturen ikke er guder.

Men nå, etter at dere har kjent Gud, eller fremfor alt er kjent av Gud, hvordan vender dere igjen tilbake til de svake og fattige grunnprinsipper, som dere igjen ønsker å være i trelldom under?

Dere observerer dager og måneder og tider og år.

Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.

Brødre, jeg ber dere, vær som jeg er; for jeg er som dere er: Dere har ikke gjort meg noe ondt.

Dere vet hvordan jeg gjennom en svakhet i kjødet forkynte evangeliet for dere første gang.

Og min prøvelse som var i mitt kjød, foraktet dere ikke, og forkastet meg heller ikke, men mottok meg som en Guds engel, som Kristus Jesus.

Hvor er da deres velsignelse nå? For jeg bærer dere vitnesbyrd, at hvis det hadde vært mulig, da hadde dere revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.

Har jeg da blitt deres fiende fordi jeg sier dere sannheten?

De viser iver for dere, men ikke på en god måte; ja, de vil utelukke dere, for at dere skal vise iver for dem.

Men det er godt å vise iver i en god sak alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.

Mine små barn, som jeg på ny må føde med smerte til Kristus dannes i dere,

jeg skulle ønske å være til stede hos dere nå og forandre min stemme; for jeg er i tvil om dere.

Si meg, dere som ønsker å være under loven, hører dere ikke loven?

For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen.

Men han som var av trellkvinnen, var født etter kjødet; men han som var av den frie kvinnen, var ved løftet.

Disse ting er allegoriske: For disse er de to pakter; den ene fra fjellet Sinai, som føder til trelldom, og det er Hagar.

For dette Hagar er fjellet Sinai i Arabia og tilsvarer det nåværende Jerusalem, som er i trelldom med sine barn.

Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.

For det er skrevet: Fryd deg, du ufruktbare, som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer! For den ensomme har mange flere barn enn hun som har en mann.

Og vi, brødre, er som Isak, barna av løftet.

Men som det dengang var, at han som var født etter kjødet, forfulgte han som var født etter Ånden, slik er det også nå.

Men hva sier Skriften? 'Drive ut trellkvinnen og hennes sønn, for trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med sønnen til den frie kvinnen.'

Derfor, brødre, vi er ikke barn av trellkvinnen, men av den frie.