Verse 1
HERREN sa til Abram: «Gå bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet jeg vil vise deg.»
Verse 2
Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli til velsignelse.
Verse 3
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og jeg vil også forbande den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
Verse 4
Så dro Abram av sted, slik HERREN hadde beordret, og Lot gikk med ham. Abram var 75 år gammel da han dro ut fra Haran.
Verse 5
Abram tok med seg sin kone Sarai og sin brorsønn Lot, alt han eide, og alle menneskene han hadde fått med seg i Haran. De reiste mot Kanaan og kom til Kanaans land.
Verse 6
Abram dro gjennom landet og kom til stedet som kalles Sikem, helt til More. På den tiden bodde kanaanittene i området.
Verse 7
HERREN viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Da bygde Abram et alter der for HERREN som hadde vist seg for ham.
Verse 8
Så flyttet han derfra til fjellene øst for Betel og slo opp teltet sitt der, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han også et alter for HERREN og påkalte HERRENS navn.
Verse 9
Deretter brøt Abram opp og dro videre mot Negev.
Verse 10
Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å oppholde seg der en tid, for hungersnøden var alvorlig i landet.
Verse 11
Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Du er en nydelig kvinne.
Verse 12
Når egypterne ser deg, vil de si: ‘Dette er hans kone.’ Da vil de drepe meg og la deg leve.
Verse 13
Si derfor at du er min søster, så det går meg godt for din skyld, og jeg får leve på grunn av deg.»
Verse 14
Da Abram kom til Egypt, la egypterne merke til at kvinnen var svært vakker.
Verse 15
Også faraos hoffmenn så henne og priste henne for farao. Kvinnen ble brakt til faraos palass.
Verse 16
Farao behandlet Abram godt for hennes skyld. Han fikk sauer, storfe, esler, tjenere, tjenestekvinner og kameler.
Verse 17
Men HERREN lot alvorlige plager ramme farao og hans hus på grunn av Sarai, Abrams kone.
Verse 18
Da kalte farao på Abram og sa: «Hva har du gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
Verse 19
Hvorfor sa du at hun var din søster, slik at jeg tok henne til kone? Her er din kone. Ta henne og gå!»
Verse 20
Så befalte farao noen menn å følge ham ut, både ham og hans kone og alt han eide.