Så ble himmelen og jorden med alt sitt mangfold fullført.

På den sjuende dagen hadde Gud fullført sitt arbeid som han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde fullført.

Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, fordi på den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid som Gud hadde skapt og gjort ferdig.

Dette er generasjonene av himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud formet jorden og himmelen.

Det fantes ingen busk på jorden, og ingen plante hadde spiret frem, for Herren Gud hadde ennå ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.

Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende sjel.

Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket han hadde formet.

Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden, både vakre å se på og gode å spise av, og midt i hagen plasserte han livets tre og treet for kunnskap om godt og ondt.

En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedelver.

Den første elven heter Pishon; den omkranser hele landet Havila, hvor det er gull.

Gullet i det landet er godt; der finnes også bedolah og onyksstein.

Den andre elven heter Gihon; det er den som omløper hele landet Kusj.

Den tredje elven heter Hiddekel (eller Tigris); det er den som går øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat.

Herren Gud tok mennesket og plasserte det i Edens hage for å dyrke og ta vare på den.

Herren Gud befalte mennesket og sa: 'Av hvert tre i hagen kan du fritt spise.'

Men fra treet for kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for hvis du spiser av det, skal du helt sikkert dø.

Herren Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg skal lage en hjelper som passer til ham.'

Da formet Herren Gud fra jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler, og brakte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Hver levende skapning fikk det navnet som mennesket gav.

Mennesket ga navn til alt kveg, alle himmelens fugler og alle markens dyr. Men for mennesket fantes det ikke en hjelper som var hans like.

Så lot Herren Gud en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han ett av ribbeinene hans og gjorde det om til kjøtt.

Så formet Herren Gud kvinnen av ribbeinet som han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.

Da sa mannen: 'Nå er dette ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.'

Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjøtt.

Begge var nakne, både mannen og hans hustru, men de skammet seg ikke.