Da Isak ble gammel og synet hans sviktet, kalte han på Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn.' Esau svarte: 'Her er jeg, far.'

Isak sa: 'Jeg er blitt gammel, og nå vet jeg ikke hvilken dag jeg skal dø.'

‘Ta nå med deg våpnene dine, bueren din og buen, og gå ut for å skaffe meg bytte fra marken.’

‘Lag en deilig rett til meg, som jeg liker, og kom med den til meg, så jeg kan spise og velsigne deg før jeg dør.’

Rebekka hørte hva Isak sa til Esau, sønnen sin. Da Esau tok veien til marken for å jage vilt for å bringe det til faren,

sa Rebekka til sin sønn Jakob: 'Hør, jeg hørte hva faren din sa til Esau, broren din:'

'Gi meg jaktsbytte og lag en deilig rett for meg, så jeg kan spise det og velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.'

Nå, min sønn, lytt til meg og gjør som jeg sier:

Gå til flokken og hent to gode geitekillinger til meg. Jeg vil tilberede dem som en velsmakende rett til faren din, slik han liker.

Så skal du ta det til faren din, og han skal spise det, slik at han kan velsigne deg før sin død.'

Jakob svarte moren sin Rebekka: 'Men Esau, broren min, er hårete, mens jeg har glatt hud.'

‘Kanskje faren min vil kjenne meg igjen og oppdage at jeg bedrager ham; da vil jeg pådra meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.’

Mor hans sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'

Så gikk han og hentet dem og brakte dem til moren sin, og hun laget en velsmakende rett, slik hans far likte.

Rebekka tok da de beste klærne hun hadde i huset, klærne til Esau, sin eldste sønn, og kledde Jakob, sin yngste sønn, i dem.

Hun dekket hendene hans og den glatte delen av halsen hans med skinnene av geitekillingen.

Så ga hun den velsmakende retten og brødet som hun hadde laget, i hendene på Jakob, sønnen hennes.

Han gikk inn til faren sin og sa: 'Far.' Isak svarte: 'Ja, hvem er du, min sønn?'

Jakob sa til faren sin: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Stå opp, nå, og spis av byttet mitt, så du kan velsigne meg.'

Isak sa til sønnen sin: 'Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?' Jakob svarte: 'Herren din Gud ga meg hell.'

Isak sa til Jakob: 'Kom nærmere så jeg kan kjenne på deg, min sønn, for å se om du virkelig er Esau, broren min, eller ikke.'

Jakob gikk nærmere til sin far Isak, og Isak kjente på ham og sa: 'Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.'

Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans, og han velsignet ham.

Han spurte ham: 'Er du virkelig Esau, sønnen min?' Jakob svarte: 'Ja, det er jeg.'

Isak sa: 'La meg få spise av ditt bytte, min sønn, så jeg kan velsigne deg.' Jakob brakte det til ham, og han spiste. Også vin brakte han til ham, og han drakk.

Så sa Isak til ham: 'Kom nærmere og kyss meg, min sønn.'

Han gikk nærmere og kysset ham. Isak kjente duften av klærne hans og velsignet ham og sa: 'Se, duften av sønnen min er som duften av en mark som Herren har velsignet.'

Måtte Gud gi deg av himmelens dugg og jordens rikdom, med korn og ny vin i overflod.

Folk skal tjene deg, og folkeslag skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og må dine mors sønner bøye seg for deg. Forbannet er de som forbanner deg, og velsignet er de som velsigner deg.'

Så snart Isak hadde velsignet Jakob, og akkurat da Jakob hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.

Han lagde også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa: 'Far, stå opp og spis av sønns bytte, slik at du kan velsigne meg.'

Faren hans, Isak, spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte.'

Da begynte Isak å skjelve voldsomt og sa: 'Hvem var det da som fanget jaktsbyttet og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom og velsignet ham, og han skal være velsignet.'

Da Esau hørte farens ord, ropte han med høy, bitter røst og sa: 'Velsign meg også, far! Velsign meg også!'

Men Isak svarte: 'Din bror kom med svik og fikk velsignelsen din.'

Esau sa: 'Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? For han har bedratt meg to ganger. Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han fått velsignelsen.'

Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og gitt alle slektninger hans som tjenere. Jeg har forsynt ham med korn og ny vin. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'

Esau sa til faren sin: 'Har du ikke noen annen velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Da brøt Esau ut i gråt.

'Se, din bolig skal være fra de rike kaloriene i jorden og uten dugg fra himmelen.'

‘Du skal leve av ditt sverd, og du skal tjene din bror. Men når du blir rastløs, skal du kaste hans åk av nakken din.'

Esau hatet Jakob fordi velsignelsen faren hadde gitt ham, og tenkte for seg selv: 'Dagen for min fars sorg er nær; da skal jeg drepe Jakob, min bror.'

Da Rebekka fikk høre hva Esau, hennes eldste sønn, hadde planlagt, sendte hun bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: 'Se, Esau, broren din, planlegger å drepe deg.'

Nå, min sønn, hør på meg: Flykt straks til min bror Laban i Karan.

Bli hos ham en tid, til vreden fra broren din har lagt seg.

Når broren din roer seg og glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?'

Så sa Rebekka til Isak: 'Jeg er lei av mitt liv på grunn av disse hetittiske kvinnene. Hvis Jakob tar seg en hetittisk kvinne til kone, fra kvinnene i dette landet, hva er da livet mitt verdt?'