Da Rakel så at hun ikke hadde fått barn med Jakob, ble hun frustrert og misunnelig på søsteren.

Jakob ble veldig sint på Rakel og sa: 'Er jeg Guds sted, som har hindret deg i å få barn?'

Da sa hun: 'Se, min slavekvinne Bilha! Kom til henne, så kan hun føde barn som jeg kan ta opp på mine knær.'

Så ga hun ham sin slavekvinne Bilha som kone, og han kom inn til henne.

Bilha ble gravid og fødte Jakob en sønn.

Rakel sa: 'Gud har dømt meg rettferdig, han har hørt min bønn og gitt meg en sønn.' Derfor kalte hun ham Dan.

Bilha, Rakels slavekvinne, ble igjen gravid og fødte Jakob en annen sønn.

Rakel sa: 'Jeg har kjempet med Gud og min søster, og jeg har fått seier.' Derfor kalte hun ham Naftali.

Da Lea så at hun ikke lenger fødte, tok hun sin slavekvinne Silpa og ga henne til Jakob som kone.

Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob en sønn.

Lea sa: 'For en velsignelse!' derfor kalte hun ham Gad.

Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob en annen sønn.

Lea sa: 'Jeg har fått glede, for kvinnene vil kalle meg lykkelig.' Derfor kalte hun ham Asjer.

I hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant dudu’er i marken og tok dem med til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: 'Vær så snill og gi meg noen av dudu’ene som din sønn har funnet.'

Men Lea svarte: 'Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du også ta dudu’ene som min sønn har funnet?' Rakel sa: 'Da kan Jakob sove med deg i natt i bytte mot dudu’ene til din sønn.'

Da Jakob kom hjem fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham og sa: 'Du må være med meg i natt, for jeg har leid deg for dudu’ene som min sønn har funnet.' Så lå han med henne den natten.

Gud hørte Lea, og hun ble gravid igjen og fødte Jakob en femte sønn.

Lea sa: 'Gud har gitt meg min belønning fordi jeg gav min slavekvinne til mannen min.' Derfor kalte hun ham Jissakar.

Lea ble igjen gravid og fødte Jakob en sjette sønn.

Lea sa: 'Gud har gitt meg en god gave. Nå vil mannen min bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner.' Derfor kalte hun ham Sebulon.

Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.

Da husket Gud Rakel. Gud hørte hennes bønn og åpnet livmoren hennes.

Hun ble gravid og fødte en sønn. Rakel sa: 'Gud har fjernet min skam.'

Hun kalte ham Josef og sa: 'Måtte Herren gi meg enda en sønn.'

Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: 'La meg reise hjem til mitt eget land.'

'Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra min egen vei. Du vet hvordan jeg har arbeidet for deg.'

Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'

Og han fortsatte: 'Nei, fortell meg hva lønnen din skal være, og jeg vil gi deg det du ønsker.'

Jakob svarte: 'Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap under min tjeneste.'

'For du hadde lite før jeg kom, og nå har det økt i stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg enn har vært. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?'

Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'

'La meg gå igjennom hele flokken din i dag og ta bort hver flekket og spraglet sau, hver mørk sau blant lammene og hver flekket og spraglet geit. Det skal være min lønn.'

'For fremtiden skal min ærlighet vitne for meg. Når du kommer og ser over min lønn, da skal hver som ikke er flekket og spraglet blant geitene og mørk blant lammene regnes som stjålet.'

Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'

Samme dag skilte han ut de stripete og spraglete hannkjedene og alle de flekkete og spraglete geitene, alt som hadde noe hvitt på seg, og alle de mørke lammene, og han overlot dem til sine sønner.

Han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, mens Jakob gjette resten av Labans flokk.

Jakob tok friske kvister av poppel, mandel og platantrær og skavde av barken, stripene, så den hvite veden kom fram.

Han satte de skavde kvistene opp i trauene der flokkene kom for å drikke. De paret seg når de kom for å drikke.

Og flokkene paret seg foran kvistene og brakte striper og flekker blant lammene.

Jakob skilte lammet fra flokken og vendte flokken mot de stripete og de mørke lammene i Labans flokk. Slik skapte han egne flokker for seg selv og lot dem ikke komme inn i Labans flokk.

Hver gang de sterke dyrene i flokken paret seg, satte Jakob kvistene i trauene foran dyrene, slik at de skulle pare seg med kvistene foran seg.

Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.

Jakob ble meget rik og fikk store flokker, slavekvinner og slaver, kameler og esler.