Og Gud sa til Jakob: 'Stå opp, gå opp til Betel og bli der. Lag et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror.'

Så sa Jakob til sitt husfolk og til alle som var med ham: 'Fjern de fremmede guder som er blant dere, rens dere og bytt klær.'

La oss dra opp til Betel, så skal jeg lage et alter der for Gud som svarte meg på dagen da jeg var i nød, og som har vært med meg på den veien jeg har vandret.'

Så ga de Jakob alle de fremmede gudene de hadde, og de ringene de hadde i ørene. Jakob gravde dem ned under en terebinth ved Sikem.

Deretter brøt de opp, og en stor frykt fra Gud kom over de omkringliggende byene, slik at folkene der ikke forfulgte Jakobs sønner.

Jakob og hele sin husstand kom til Luz, det vil si Betel, i Kanaans land.

Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde åpenbart seg for ham der da han flyktet fra sin bror.

Debora, Rebekkas amme, døde og ble gravlagt under en eik ved Betel. Den ble kalt Alon-Bakut.

Da Jakob kom tilbake fra Paddan-Aram, viste Gud seg for ham igjen og velsignet ham.

Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn.' Så gav han ham navnet Israel.

Gud sa også til ham: 'Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, en mengde folk skal stamme fra deg, og konger skal komme fra ditt svangerskap.'

Og det landet som jeg ga til Abraham og Isak, gir jeg til deg. Og til din ætt etter deg gir jeg landet.'

Så forlot Gud ham på det stedet hvor Han hadde talt med ham.

Jakob reiste en steinreist statue på stedet hvor Gud hadde talt med ham; en steinstøtte. Han helte ut et drikkoffer over den og olje på den.

Og Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

Så drog de videre fra Betel. Det var ennå et stykke vei igjen til Efrat, og Rakel fødte. Hun hadde store fødselsvansker.

Og da hun slet tungt med fødselsveene, sa jordmoren til henne: 'Vær ikke redd, for også denne gangen har du fått en sønn.'

Og da hun utåndet, for hun døde, kalte hun barnet Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.

Rakel døde, og hun ble begravd på veien til Efrat, det vil si Betlehem.

Jakob reiste en steinmarkering over hennes grav. Det er betegnelsen ‘Rakel grav’, som er der den dag i dag.

Israel dro videre og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.

Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre om det.

Leas sønner: Jakobs førstefødte Ruben, deretter Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.

Rakels sønner: Josef og Benjamin.

Og Rakels tjenestekvinne Bilhas sønner: Dan og Naftali.

Leas tjenestekvinne Silpas sønner: Gad og Asjer. Dette er Jakobs sønner som ble født han i Paddan-Aram.

Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det vil si Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.

Isaks dager var 180 år.

Isak utåndet og døde, og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravde ham.