Da Jakob så at det fantes korn i Egypt, sa han til sønnene sine: 'Hvorfor ser dere bare på hverandre?'

Og han sa: 'Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn for oss, så vi kan leve og ikke dø.'

Så reiste Jossef og hans ti brødre til Egypt for å kjøpe korn.

Men Jakob sendte ikke Benjamin, Josefs bror, med brødrene, for han var redd for at noe kunne skje med ham.

Så kom Israels sønner for å kjøpe korn sammen med de andre, for hungersnøden var også i Kanaans land.

Josef var herskeren i landet; han var den som solgte korn til folket. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot bakken.

Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot dem tro at han ikke kjente dem, og talte strengt til dem: 'Hvor er dere fra?' De svarte: 'Fra Kanaans land for å kjøpe korn.'

Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham.

Da husket Josef de drømmene han hadde hatt om dem, og han sa til dem med alvor: 'Dere er spioner! Dere er her for å se hvor svake landet vårt er.'

De svarte ham: 'Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.'

Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'

Men han sa til dem: 'Nei, dere er her for å se landets svakheter.'

De sa: 'Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, og en er ikke mer.'

Josef sa til dem: 'Som jeg sa før: Dere er spioner.'

Dette er hvordan dere skal bli satt på prøve: Så sant farao lever, skal dere ikke dra herfra før deres yngste bror kommer hit.

Send en av dere for å hente deres bror, mens dere andre forblir fengslet, slik at deres ord kan bli testet for å se om dere taler sannhet. Hvis ikke, så sant farao lever, er dere spioner!'

Så holdt han dem alle i fengsel i tre dager.

På den tredje dagen sa Josef til dem: 'Gjør dette, og dere skal overleve, for jeg frykter Gud.'

Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene bli tilbake i fengsel, mens dere andre tar med korn for å stille sulten i hjemmet deres.

Men bring deres yngste bror til meg, så vil jeg bekrefte deres ord, og dere skal ikke dø.' Så gjorde de slik.

Da sa de til hverandre: 'Sannelig, vi er skyldige for vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss om nåde, men vi hørte ikke; derfor kommer denne nød over oss.'

Ruben svarte dem: 'Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten? Men dere lot ikke være. Nå kreves hans blod av oss.'

De visste ikke at Josef forsto dem, for han brukte en tolk mellom dem.

Så snudde han seg bort fra dem og gråt. Da han kom tilbake og talte med dem igjen, tok han Simeon fra dem og bandt ham foran deres øyne.

Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene skulle legges tilbake i hver sekk, og at de skulle få med seg mat til reisen. Og slik ble det gjort.

Så lastet de kornet på sine esler og dro derfra.

Da en av dem åpnet sekken sin for å gi fôr til eselet sitt på overnattingsstedet, så han pengene sine, for de lå øverst i sekken.

Han sa til brødrene sine: 'Mine penger er blitt tilbakegitt; se, de ligger her i sekken min!' Da sank hjertene deres, og de rystet og sa til hverandre: 'Hva er det Gud har gjort med oss?'

Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem og sa:

'Mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og behandlet oss som spioner.'

Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'

Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en er borte, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.

Mannen som er herre over landet sa til oss: 'For å vite om dere er ærlige mennesker, la en av deres brødre bli igjen, mens dere andre tar med korn til dere som er sultne i hjemmet.'

Bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Da vil jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan drive handel i landet.'

Mens de tømte sekkene sine, oppdaget enhver at hans pung med penger lå i sekken. Da de og deres far så pengene, ble de redde.

Jakob, deres far, sa til dem: 'Dere har tatt mine barn fra meg. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette faller på meg!'

Da sa Ruben til sin far: 'Du kan ta livet av mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Gi ham i min varetekt, så skal jeg føre ham tilbake.'

Men han sa: 'Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis noe skjer med ham på veien, vil dere bringe meg sorg til dødsriket.'