La oss derfor frykte, så vi ikke, mens et løfte blir stående om å komme inn til hans hvile, skulle synes noen av dere blir stående utenfor.

For også vi har fått det gode budskap forkynt for oss, likesom de; men ordet som de hørte, ga dem ikke noe gagn, fordi det ikke ved tro var smeltet sammen med dem som hørte det.

For vi som har trodd, kommer inn til hvilen, som han har sagt: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile, enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.

For et annet sted har han sagt om den syvende dag på denne måte: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger.

Og igjen på dette sted: De skal ikke komme inn til min hvile.

Ettersom det altså står tilbake at noen skal komme inn til den, og de som først fikk høre forkynnelsen, gikk ikke inn på grunn av vantro,

bestemmer han på ny en dag, og sier i David: I dag, etter så lang en tid, som det er sagt: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.

For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da hadde han ikke senere talt om en annen dag.

Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk.

For den som er kommet inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.

La oss derfor gjøre vårt beste for å komme inn til den hvilen, så ingen faller på grunn av samme eksempel på vantro.

For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd; det trenger igjennom, så det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

Og ingen skapning er skjult for ham, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.

Når vi nå har så stor en yppersteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.

For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er prøvet i allting i likhet med oss, men uten synd.

La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.