Derfor, idet vi forlater de grunnleggende prinsippene i Kristi lære, la oss gå videre til fullkommenhet; ikke legge igjen grunnlaget omvendelse fra døde gjerninger, og tro på Gud,

Læren om dåp, og håndspåleggelse, og oppstandelse fra de døde, og evig dom.

Og dette vil vi gjøre, om Gud tillater.

For det er umulig for dem som er blitt opplyst en gang, og har smakt den himmelske gave, og har fått del i Den Hellige Ånd,

og har smakt Guds gode ord og kreftene i den kommende verden,

og faller fra, å fornye dem til omvendelse; de korsfester jo for seg selv Guds Sønn på ny og bringer ham opp til spott.

For jorden som drikker inn den regn som ofte kommer over den, og bærer opp planter som er nyttige for dem som den dyrkes for, mottar velsignelse fra Gud;

men den som bærer torner og tistler er forkastet, og nær ved forbannelse, og dens ende er å bli brent.

Men, elskede, selv om vi taler slik, er vi overbevist om bedre ting om dere, ting som ledsager frelsen.

For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres gjerning og den kjærlighet som dere har vist hans navn, ved å tjene de hellige, og ved å fortsette å tjene dem.

Men vi ønsker at hver eneste en av dere må vise den samme iver til full visshet i håpet helt til enden,

slik at dere ikke blir trege, men etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.

For da Gud ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv,

og sa: 'Sannelig, velsigne, jeg vil velsigne deg, og mangfoldige, jeg vil mangfoldiggjøre deg.'

Og så, etter at han hadde ventet tålmodig, oppnådde han løftet.

For mennesker sverger jo ved noe større, og deres ed til bekreftelse er stadfestelse av alle uenigheter.

I hvilken Gud, idet han ønsket mer rikelig å vise arvingene til løftet, løftets uforanderlighet, stadfestet det med en ed,

så at vi ved to uforanderlige ting, som Gud umulig kan lyve om, kunne få en sterk trøst, vi som har flyktet bort for å gripe det håp som er satt foran oss.

Dette håpet vi har som et anker for sjelen, fast og sikkert og som når inn bak forhenget,

hvor forløperen for oss har gått inn, Jesus, som etter Melkisedeks orden er blitt yppersteprest til evig tid.