For denne Melkisedek, konge i Salem, prest for den høyeste Gud, som møtte Abraham da han vendte tilbake fra kongenes nederlag og velsignet ham,

som Abraham også ga tiende av alt, (navnet hans er først tolket som rettferdighets konge, og deretter også Salam-kon, which is fredens konge);

uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dager begynnelse eller livets ende, men gjort til lik Sønnen av Gud, og forblir prest for alltid.

Se hvor stor han er, han som selv patriarken Abraham ga tiende av krigsbyttet.

Så også de av Levis sønner som mottar prestedømmet, har en befaling etter loven om å ta tiender fra folket, det vil si, fra deres egne brødre, selv om de er kommet ut fra Abrahams lend.

Men han som ikke er regnet etter deres ettertavler, tok tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.

Og uten tvil er den mindre velsignet av den bedre.

Her mottar dødelige mennesker tiender, men der får han som det blir vitnet om at han lever.

Og, så å si, også Levi, som mottar tiender, betalte tiende i Abraham.

For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.

Hvis derfor fullkommenhet var ved det levittiske prestedømmet, (under hvilket folket mottok loven), hvilken videre behov var det at en annen prest skulle oppstå etter Melkisedeks orden, og ikke bli kalt etter ordenen av Aron?

For prestedømmet blir skiftet, der nødvendigvis skjer også en lovendring.

For han om hvem disse tingene er talt, tilhører en annen stamme, av hvilken ingen har gjort tjeneste ved alteret.

For det er åpenbart at vår Herre sprang ut av Juda; og om denne stamme talte Moses intet om prestedømme.

Og det er enda langt mer åpenbart: etter Melkisedeks lignelse oppstår en annen prest,

som er blitt det, ikke etter lovens kødet bud, men etter kraften av et uforgjengelig liv.

For det blir vitnet om ham: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.

For en forkastelse finner sted av det forrige bud på grunn av dets svakhet og unyttighet,

for loven gjorde ingenting fullkomment; men en bedre håp ble innført, ved hvilken vi nærmer oss Gud.

Så langt og ikke uten ed ble han prest:

for de andre er blitt prester uten ed, men dette med ed ved ham som sier til ham: Herren sverget og skal ikke angre, Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.

Etter det ble Jesus selvsikker for en bedre pakt.

Og de andre prester var mange, fordi de ble hindret ved døden fra å fortsette;

men han, fordi han lever for evig, har et uforanderlig prestedømme.

Derfor han er også i stand til å frelse dem til det ytterste som kommer til Gud ved ham, ettersom han alltid lever for å gå i forbønn for dem.

For en slik yppersteprest var passende for oss, hellig, uskyldig, uplettet, skilt fra syndere og opphøyet over himlene;

som ikke hver dag har behov, som dem yppersteprester, å ofre opp ofre, først for hans egne synder, og deretter for folkets: for dette gjorde han èn gang for alle, da han ofret opp seg selv.

For loven gjør menn til yppersteprester som har svakheter; men edens ord, som var etter loven, gjør Sønnen, som er innviet for alltid.