Verse 1
Dette er hovedsaken i det vi har sagt: Vi har en slik yppersteprest, som har satt seg på høyre hånd av Majestetens trone i himlene.
Verse 2
Han er en tjener av helligdommen, og av det sanne tabernakel, som Herren og ikke mennesket reiste.
Verse 3
For hver yppersteprest blir innsatt for å frembære gaver og ofre, derfor er det nødvendig at også denne har noe han kan bringe frem.
Verse 4
For dersom han var på jorden, ville han ikke være prest, ettersom det er prester som frembærer gaver etter loven.
Verse 5
De tjener som en skygge og et forbilde av de himmelske ting, slik det ble åpenbart for Moses da han skulle reise tabernaklet: Se til, sa han, at du gjør alle ting etter mønsteret som ble vist deg på fjellet.
Verse 6
Men nå har han fått en overmåte høyere tjeneste, så mye bedre pakts mellommann som har bedre løfter å bygge på.
Verse 7
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært rom for en annen.
Verse 8
For han finner feil med dem og sier: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
Verse 9
Ikke som den pakt jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land; for de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
Verse 10
For dette er den pakt jeg vil gjøre med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn, og skrive dem i deres hjerter: og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Verse 11
Og de skal ikke lære hver sin neste, og hver sin bror, og si: Kjenn Herren: for de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største av dem.
Verse 12
For jeg vil være nådig mot deres urett, og deres synder og deres misgjerninger vil jeg ikke mer minnes.
Verse 13
Ved å si: Ny pakt, har han gjort den første gammel. Nå, det som blir gammelt og eldes er nær til å forsvinne.