Jakob, en tjener for Gud og Herren Jesus Kristus, til de tolv stammer som er spredt omkring, hilsen.

Mine brødre, regn det som en glede når dere faller inn i forskjellige fristelser,

Vit at prøvelsen av deres tro virker tålmodighet.

Men la tålmodigheten ha sitt fullkomne verk, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke mangle noe.

Hvis noen av dere mangler visdom, la ham be til Gud, som gir til alle mennesker rikelig og uten bebreidelse, og det skal bli gitt ham.

Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, er som en bølge på havet som drives og kastes av vinden.

For ikke la den mann tro at han skal få noe fra Herren.

En tvesinnet mann er ustø i alle sine veier.

La den lave bror rose seg når han blir opphøyet

og den rike i at han blir gjort lav, for som blomsten i gresset skal han forgå.

Når solen stiger med brennende hete, visner gresset, blomsten faller av, og dens skjønnhet forgår. På samme måte skal også den rike visne bort i sine veier.

Salig er den mann som holder ut i fristelse, for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.

Ingen må si når han blir fristet: «Jeg blir fristet av Gud»; for Gud kan ikke fristes av det onde, og selv frister han ingen.

Men hver og en blir fristet når han blir dratt og lokket av sitt eget begjær.

Når så begjæret har unnfanget, føder det synd, og når synden er fullmoden, føder den død.

Far ikke vill, mine kjære brødre.

All god gave og all fullkommen gave er ovenfra og kommer ned fra lysenes Far, som det ikke er forandring hos, heller ikke skiftende skygge.

Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

Derfor, mine kjære brødre, la hver mann være rask til å høre, sen til å tale, sen til vrede.

For manns vrede virker ikke Guds rettferdighet.

Legg derfor av all skitt og overflod av ondskap, og ta i mot med ydmykhet det inpodede ord, som makter å frelse deres sjeler.

Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, da dere bedrar dere selv.

For om noen er en hører av ordet og ikke en gjører, han er lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil;

For han ser på seg selv, går bort, og glemmer straks hvordan han så ut.

Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov, og blir ved den, han er ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører; denne skal være salig i sin gjerning.

Hvis noen blant dere synes å være religiøs og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, denne manns religion er forgjeves.

En ren og ubesmittet religion for Gud og Faderen er denne: Å besøke farløse og enker i deres trengsel, og å bevare seg selv uplettet av verden.