Mine brødre, bli ikke mange lærere, vitende at vi skal få desto strengere dom.

For vi snubler alle i mange ting. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til også å tøyle hele kroppen.

Se, vi legger biter i hestenes munn for at de skal lyde oss, og vi styrer hele kroppen deres.

Se også på skipene, som selv om de er så store og drives av sterke vinder, blir styrt av et svært lite ror, dit hvor styrmannen vil.

På samme måte er tungen et lite lem, og den skryter av store ting. Se hvor stor en skog en liten ild kan sette i brann!

Og tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Slik er tungen blant våre lemmer, som besmitter hele kroppen og setter hele livets krets i brann, og selv satt i brann av helvete.

For enhver art av både rovdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, blir tæmmet, og har vært tæmmet av menneskearten.

Men tungen kan intet menneske tæmme; den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift.

Med den velsigner vi Gud, og Faderen; og med den forbanner vi menneskene, som er skapt i Guds bilde.

Av samma mun flyter det velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slike ting burde ikke være slik.

Flyter en kilde fram ferskt vann og bittert vann fra samme åpning?

Mine brødre, kan et fikentre bære oliven? Eller en vinstokk fikener? På samme måte kan ingen kilde gi både salt og ferskt vann.

Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham vise ut fra sin gode atferd hans gjerninger med visdoms mildhet.

Men hvis dere har bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertene deres, så ros dere ikke, og lyv ikke mot sannheten.

Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, dyreskelig, demonisk.

For hvor det er misunnelse og selvhevdelse, der er det forvirring og all slags ond gjerning.

Men visdommen ovenfra er først ren, dernest fredselskende, hensynsfull, føyelig, full av barmhjertighet og gode frukter, uten partiskhet og uten hykleri.

Men rettferdighetens frukt sås i fred av dem som skaper fred.