Sannelig, sannelig, sier jeg dere, Den som ikke går inn gjennom døren til saueflokken, men klatrer opp en annen vei, han er en tyv og en røver.

Men den som går inn gjennom døren, er hyrden for sauene.

For ham åpner portvakten; og sauene hører hans røst: og han kaller sine egne sauer ved navn, og fører dem ut.

Og når han har ført ut alle sine egne sauer, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans røst.

Men en fremmed vil de ikke følge, men vil flykte fra ham: for de kjenner ikke de fremmedes røst.

Denne lignelsen talte Jesus til dem: men de forstod ikke hva det var han talte til dem.

Så sa Jesus til dem igjen, Sannelig, sannelig, sier jeg dere, Jeg er døren for sauene.

Alle som er kommet før meg, er tyver og røvere: men sauene hørte dem ikke.

Jeg er døren: om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.

Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.

Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for fårene.

Men den leiesvenn som ikke er hyrde, og som ikke eier fårene selv, ser ulven komme og forlater fårene og flykter, og ulven røver dem og sprer fårene.

Leiesvennen flykter, fordi han er leiesvenn og ikke bryr seg om fårene.

Jeg er den gode hyrde og kjenner mine, og mine kjenner meg,

likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen, og jeg setter mitt liv til for fårene.

Jeg har andre får som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg føre, og de skal høre min røst, og det skal bli én flokk, én hyrde.

Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud har jeg fått av min Fader.

Det ble da igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ord.

Mange av dem sa: Han har en ond ånd og er gal; hvorfor hører dere på ham?

Andre sa: Dette er ikke tale av en som har en ond ånd. Kan vel en ond ånd åpne blindes øyne?

Det var på den tiden festen for tempelinnvielsen ble holdt i Jerusalem, og det var vinter.

Og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

Da samlet jødene seg omkring ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Hvis du er Kristus, si oss det rett ut.

Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke; de gjerninger som jeg gjør i min Faders navn, de vitner om meg.

Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får, som jeg sa dere.

Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg.

Og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri omkomme, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Min Fader, som har gitt dem til meg, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd.

Jeg og Faderen, vi er ett.

Da tok jødene igjen opp stener for å stene ham.

Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Fader; for hvilken av disse gjerninger stener dere meg?

Jødene svarte ham: For en god gjerning stener vi deg ikke, men for bespottelse, og fordi du, som er et menneske, gjør deg selv til Gud.

Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

Når da loven kaller dem guder som Guds ord kom til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

sier I da til ham som Faderen har helliget og utsendt til verden: Du taler bespottelse! fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, så tro meg ikke;

men gjør jeg dem, så tro gjerningene, om I enn ikke vil tro meg, for at I kan kjenne og forstå at Faderen er i meg og jeg i ham.

Derfor forsøkte de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

Og han gikk bort igjen til den andre siden av Jordan, til stedet hvor Johannes først døpte; og der ble han.

Og mange kom til ham, og sa: Johannes gjorde ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mann var sant.

Og mange trodde på ham der.