Seks dager før påsken kom Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som var død og som Jesus hadde oppvakt fra de døde.

Der gjorde de i stand et måltid for ham, og Marta tjente; Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.

Da tok Maria en pund ekte, kostbar nardusolje, salvet Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Og huset ble fylt med duften av oljen.

Da sa en av hans disipler, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde ham,

Hvorfor ble ikke denne olje solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?

Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen og pleide å ta det som ble lagt i den.

Da sa Jesus: La henne være! Hun har spart denne til min gravferdsdag.

De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

En stor folkemengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde oppvakt fra de døde.

Men yppersteprestene la planer om også å drepe Lasarus,

for på grunn av ham gikk mange av jødene bort og trodde på Jesus.

Dagen etter, da folkemengden som var kommet til høytiden, fikk høre at Jesus var på vei til Jerusalem,

tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham. De ropte: Hosianna! Velsignet være Israels konge, han som kommer i Herrens navn!

Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet:

Frykt ikke, datter av Sion: Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.

Disiplene hans forsto ikke disse tingene først: men da Jesus var blitt herliggjort, da husket de at disse tingene var skrevet om ham, og at de hadde gjort disse tingene for ham.

Folkemengden som var med ham da han kalte Lasarus ut av graven og oppreiste ham fra de døde, vitnet om dette.

Derfor møtte også folket ham, fordi de hørte at han hadde gjort dette tegnet.

Fariseerne sa da til hverandre: Ser dere at ingenting nytter? Se, verden har gått etter ham.

Og det var noen grekere blant dem som kom opp for å tilbe på høytiden.

Disse kom til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: Herre, vi vil se Jesus.

Filip kom og fortalte Andreas: og igjen fortalte Andreas og Filip Jesus.

Jesus svarte dem og sa: Timen er kommet for at Menneskesønnen skal bli herliggjort.

Sannelig, sannelig, sier jeg dere, hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, forblir det alene: men hvis det dør, bærer det mye frukt.

Den som elsker sitt liv, skal miste det; og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

Hvis noen tjener meg, la ham følge meg; og hvor jeg er, der skal også min tjener være: hvis noen tjener meg, ham skal min Far ære.

Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen: men for denne grunn er jeg kommet til denne timen.

Far, herliggjør ditt navn. Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har både herliggjort det, og vil herliggjøre det igjen.

Folket som stod der og hørte det, sa at det tordnet: andre sa, en engel talte til ham.

Jesus svarte og sa: Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres skyld.

Nå er dommen over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut.

Og jeg, når jeg blir løftet opp fra jorden, skal dra alle til meg.

Dette sa han og lot skinne tydelig hvilken død han skulle dø.

Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Kristus forblir til evig tid; og hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønn?

Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre mens dere har lyset, for at mørket ikke skal gripe dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.

Tro på lyset mens dere har lyset, for at dere kan bli lysets barn. Dette talte Jesus og gikk bort og skjulte seg for dem.

Men skjønt han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham,

for at det skulle bli oppfylt det ord som Jesaja profeterte: Herre, hvem trodde vår forkynnelse? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?

Derfor kunne de ikke tro, fordi Jesaja sa igjen:

Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, for at de ikke skulle se med sine øyne og forstå med sitt hjerte og omvende seg, så jeg kunne helbrede dem.

Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet og talte om ham.

Likevel var det mange, også blant rådsherrene, som trodde på ham; men for fariseernes skyld bekjente de ham ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen;

for de elsket ære fra mennesker mere enn ære fra Gud.

Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.

Og den som ser meg, ser han som har sendt meg.

Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.

Og dersom noen hører mine ord og ikke tror, dømmer jeg ham ikke, for jeg kom ikke for å dømme verden, men for å frelse verden.

Den som forkaster meg og ikke mottar mine ord, har en som dømmer ham: det ord som jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.

For jeg har ikke talt av meg selv, men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.

Og jeg vet at hans bud er evig liv. Derfor, det jeg taler, taler jeg slik Faderen har sagt til meg.