På den første dag i uken, tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.

Da løp hun av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven.

De løp begge to sammen, men den andre disippelen løp foran, raskere enn Peter, og kom først til graven.

Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.

Da kom Simon Peter etter, og han gikk inn i graven og så linklærne ligge der,

og svetteduken, som hadde vært om hodet hans; den lå ikke sammen med linklærne, men var rullet sammen på et sted for seg selv.

Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde.

For de forstod ennå ikke Skriften, at han måtte oppstå fra de døde.

Så gikk disiplene tilbake til sine hjem.

Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.

Og hun så to engler i hvite klær sitte der, den ene ved hodet og den andre ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget.

Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

Og da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og så Jesus stå der, og hun visste ikke at det var Jesus.

Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du? Hun, som trodde at han var gartneren, sier til ham: Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham bort.

Jesus sier til henne: Maria. Da vendte hun seg rundt og sa til ham: Rabbuni, det vil si: Mester.

Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg; for jeg er ennå ikke steget opp til min Far; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.

Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren og at han hadde sagt dette til henne.

Samme dag om kvelden, da det var den første dag i uken, og dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren.

Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere; likesom Faderen har sendt meg, sender også jeg dere.

Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Motta Den Hellige Ånd;

Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt dem; hvis dere holder tilbake tilgivelsen, er de holdt tilbake.

Men Thomas, en av de tolv, kalt Didymus, var ikke sammen med dem da Jesus kom.

De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Hvis jeg ikke ser naglemerkene i hans hender og legger min finger i naglemerkene og min hånd i hans side, vil jeg ikke tro.

Og åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas med dem. Jesus kom, da dørene var stengt, stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

Deretter sier han til Tomas: Rek din finger hit og se mine hender; og rek din hånd hit og legg den i min side; og vær ikke vantro, men troende.

Og Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.

Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, Tomas, har du trodd; salige er de som ikke har sett, og likevel har trodd.

Og mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øyne, som ikke er skrevet i denne bok;

men disse er skrevet, for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen kan ha liv i hans navn.