Da nå Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes –

enda Jesus selv ikke døpte, men hans disipler –

forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

Men han måtte dra gjennom Samaria.

Så kom han til en by i Samaria som heter Sykar, nær det jordstykket som Jakob ga til sin sønn Josef.

Jakobs brønn var der. Jesus, som var trett etter reisen, satte seg ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

En kvinne fra Samaria kom for å dra opp vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.

(For hans disipler var gått inn i byen for å kjøpe mat.)

Da sa den samaritanske kvinnen til ham: Hvordan kan du, som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å drikke? For jødene har ikke omgang med samaritanene.

Jesus svarte og sa til henne: Hvis du hadde kjent Guds gave og hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke, da ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.

Kvinnen sa til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vann fra?

Er du større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, også hans sønner og hans buskap?

Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann skal tørste igjen.

Men den som drikker av det vann jeg skal gi ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vann jeg skal gi ham, skal i ham bli en brønn med vann som veller frem til evig liv.

Kvinnen sa til ham: Herre, gi meg dette vann, så jeg ikke blir tørst og slipper å komme hit for å dra opp vann.

Jesus sa til henne: Gå og kall på din mann, og kom hit.

Kvinnen svarte og sa: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Du har rett når du sier at du ikke har noen mann.

For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sa, er sant.

Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet.

Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at i Jerusalem er stedet hvor man bør tilbe.

Jesus sier til henne: Kvinne, tro meg, timen kommer da dere verken på dette fjellet eller i Jerusalem skal tilbe Faderen.

Dere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Men tiden kommer, ja den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet, for Faderen søker slike til å tilbe ham.

Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han fortelle oss alt.

Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han talte med en kvinne; men ingen sa: Hva søker du? eller: Hvorfor taler du med henne?

Kvinnen lot da sin vannkrukke bli stående og gikk inn i byen og sa til folkene der:

Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort. Skulle ikke han være Kristus?

De gikk da ut av byen og kom til ham.

I mellomtiden bad hans disipler ham og sa: Mester, spis.

Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.

Disiplene sa da til hverandre: Har vel noen brakt ham noe å spise?

Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre den vilje som har sendt meg, og å fullføre hans verk.

Sier dere ikke: Det er ennå fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft opp deres øyne og se på markene, for de er alt hvite til høst.

Og den som høster, mottar lønn og samler frukt til evig liv, så den som sår og den som høster kan glede seg sammen.

For her er det sanne ordet: En sår, og en annen høster.

Jeg sendte dere for å høste det som dere ikke har arbeidet med: andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.

Og mange av samaritanene fra den byen trodde på ham på grunn av kvinnens ord, som vitnet: Han fortalte meg alt jeg har gjort.

Da samaritanene kom til ham, bad de ham om å bli hos dem; og han ble der to dager.

Og mange flere trodde på grunn av hans ord.

Og de sa til kvinnen: Nå tror vi, ikke på grunn av ditt ord, men fordi vi selv har hørt og vet at dette virkelig er verdens Frelser, Kristus.

Etter to dager dro han derfra og gikk til Galilea.

For Jesus vitnet selv at en profet ikke har ære i sitt eget land.

Når han da kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem under høytiden; for også de hadde vært der under høytiden.

Så kom Jesus igjen til Kana i Galilea, hvor han hadde gjort vann til vin. Og der var en kongelig embetsmann, hvis sønn lå syk i Kapernaum.

Da han hørte at Jesus hadde kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og bad ham å komme ned og helbrede hans sønn, for han var nær ved å dø.

Da sa Jesus til ham: Uten at dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.

Adelsmannen sa til ham: Herre, kom ned før mitt barn dør.

Jesus sa til ham: Gå hjem, din sønn lever. Og mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og han gikk hjem.

Og mens han nå var på vei ned, møtte hans tjenere ham og sa: Din sønn lever.

Så spurte han dem om den time da det begynte å bli bedre med ham. De sa da til ham: I går ved den syvende time forlot feberen ham.

Så forstod faren at det var på den samme time da Jesus sa til ham: Din sønn lever. Og han trodde, han og hele hans hus.

Dette var det andre tegn Jesus gjorde etter at han var kommet fra Judea til Galilea.