Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem.

Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger.

I disse lå det en mengde syke, blinde, halte og visne, som ventet på at vannet skulle bevege seg.

For en engel dro ned til dammen ved visse tider og rørte opp vannet. Den som da først steg ned i vannet etter at det var rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.

Der var en mann som hadde vært syk i trettiåtte år.

Da Jesus så ham ligge der, og fikk vite at han hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen som kan hjelpe meg ned i dammen når vannet blir rørt opp, og mens jeg kommer, stiger en annen ned før meg.

Jesus sa til ham: Stå opp, ta din seng og gå.

Og straks ble mannen frisk og tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dagen.

Jødene sa da til ham som var helbredet: Det er sabbaten; det er ikke tillatt for deg å bære din seng.

Han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, han sa til meg: Ta opp din seng og gå.

De spurte ham da: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta opp din seng og gå?

Men han som var helbredet visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket seg tilbake, siden det var mye folk på stedet.

Senere fant Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.

Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Og derfor forfulgte jødene Jesus, og forsøkte å drepe ham, fordi han hadde gjort dette på sabbaten.

Men Jesus svarte dem: Min Far virker helt til nå, og jeg virker.

Derfor søkte jødene enda mer å drepe ham, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far, og gjorde seg selv lik Gud.

Da svarte Jesus og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det som Faderen gjør, det gjør også Sønnen likeså.

For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, så dere skal undre dere.

For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil.

For også Faderen dømmer ingen, men har overgitt hele dommen til Sønnen,

for at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen som har sendt ham.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og nå er den, da de døde skal høre Guds Sønns røst; og de som hører, skal leve.

For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv;

og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen.

Undre dere ikke over dette! For den time kommer, da alle som er i gravene, skal høre hans røst

og de skal gå ut; de som har gjort godt, til livets oppstandelse, og de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.

Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; som jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig, fordi jeg ikke søker min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.

Om jeg vitner om meg selv, så er mitt vitnesbyrd ikke sant.

Det er en annen som vitner om meg; og jeg vet at vitnesbyrdet som han vitner om meg er sant.

Dere sendte bud til Johannes, og han vitnet om sannheten.

Men jeg tar ikke imot vitnesbyrd fra mennesket; dog sier jeg dette for at dere skal bli frelst.

Han var et brennende og skinnende lys, og for en stund ville dere glede dere i hans lys.

Men jeg har større vitnesbyrd enn Johannes; for de gjerningene som Faderen har gitt meg å fullføre, de gjerningene som jeg gjør, vitner om meg, at Faderen har sendt meg.

Og Faderen som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Dere har aldri hørt hans røst eller sett hans skikkelse;

og dere har ikke hans ord boende i dere, fordi dere ikke tror den han har sendt.

Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem, og det er disse som vitner om meg.

Og dere vil ikke komme til meg, så dere kan ha liv.

Jeg mottar ikke ære fra mennesker.

Men jeg kjenner dere, at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.

Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg; hvis en annen kommer i sitt eget navn, ham vil dere ta imot.

Hvordan kan dere tro, dere som tar imot ære fra hverandre, og søker ikke den ære som kommer fra den eneste Gud?

Tenk ikke at jeg vil anklage dere for Faderen: det er en som anklager dere, Moses, som dere setter deres lit til.

For hvis dere trodde Moses, ville dere ha trodd meg; for han skrev om meg.

Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan skal dere da tro mine ord?