Etter disse tingene dro Jesus over Galileasjøen, som er Tiberias sjø.

Og en stor folkemengde fulgte ham, fordi de så de tegnene han gjorde på de syke.

Og Jesus gikk opp på fjellet, og der satte han seg med sine disipler.

Og påsken, jødenes fest, var nær.

Da Jesus løftet blikket og så en stor folkemengde komme til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan spise?»

Men dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.

Filip svarte ham: «Brød til to hundre denarer er ikke nok for dem, så de får et lite stykke hver.»

En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

Det er en gutt her som har fem byggbrød og to småfisker. Men hva er det til så mange?

Jesus sa: La folket sette seg. Der var mye gress på stedet. Så satt mennene seg ned, omkring fem tusen i tall.

Jesus tok da brødene, og etter å ha takket, delte han ut til disiplene, og disiplene til de som satt ned; likeså av fiskene så mye de ønsket.

Og da de var blitt mette, sier han til disiplene sine: Samle sammen de stykkene som ble til overs, så ingenting går tapt.

De samlet dem derfor sammen, og fylte tolv kurver med de stykkene av de fem byggbrødene som ble til overs etter dem som hadde spist.

Da folket hadde sett det under som Jesus gjorde, sa de: Dette er virkelig profeten som skulle komme til verden.

Da Jesus forstod at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han igjen opp i fjellet, han alene.

Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

De gikk ombord i en båt og dro over sjøen til Kapernaum. Det var nå blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

Sjøen reiste seg fordi en kraftig vind blåste.

Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten. De ble redde.

Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.

Så ville de ta ham inn i båten med glede, og straks var båten ved land som de dro til.

Dagen etter så folket som stod på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der, bortsett fra den ene som disiplene hadde gått inn i, og at Jesus ikke var gått ombord i båten med disiplene sine, men at disiplene hadde dratt av sted alene.

Likevel kom det andre båter fra Tiberias nær stedet hvor de hadde spist brød, etter at Herren hadde takket:

Da folket derfor så at Jesus ikke var der, heller ikke hans disipler, gikk de også ned i båtene, og de kom til Kapernaum og søkte Jesus.

Og da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit?

Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, som Menneskesønnen skal gi dere; for på ham har Gud Faderen satt sitt segl.

Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre, for at vi kan arbeide Guds gjerninger?

Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning, at dere skal tro på ham som han har sendt.

Da sa de til ham: Hvilket tegn gjør du da så vi kan se det og tro deg? Hva gjør du?

Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det er skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.

Så sa Jesus til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen; men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.

For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.

Da sa de til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.

Jesus sa til dem: Jeg er livets brød; den som kommer til meg skal aldri hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste.

Men jeg sa til dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.

Alt det som Faderen gir meg, skal komme til meg, og den som kommer til meg, vil jeg på ingen måte støte ut.

For jeg kom ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men viljen til ham som sendte meg.

Og dette er min Fars vilje som har sendt meg, at jeg ikke skulle miste noen av alle dem han har gitt meg, men at jeg skulle oppreise dem på den siste dag.

Og dette er viljen til ham som sendte meg, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv; og jeg vil oppreise ham på den siste dag.

Jødene knurret da over ham fordi han sa: Jeg er brødet som kom ned fra himmelen.

Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo hans far og mor. Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

Jesus svarte og sa til dem: Murre ikke dere imellom.

Ingen kan komme til meg, uten at Faderen som sendte meg drar ham; og jeg vil oppreise ham på den siste dag.

Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være opplært av Gud. Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg.

Ikke at noen har sett Faderen, unntatt han som er fra Gud; han har sett Faderen.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, har evig liv.

Jeg er livets brød.

Deres fedre åt manna i ørkenen og døde.

Dette er det brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø.

Jeg er det levende brød som kom ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve evig; og brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.

Jødene trettet da innbyrdes og sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjød å ete?

Da sa Jesus til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv; og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

For min kropp er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke.

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, forblir i meg, og jeg i ham.

Som den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen: slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.

Dette er det brødet som kom ned fra himmelen: ikke som deres fedre spiste manna, og døde: den som spiser dette brødet, skal leve evig.

Dette sa han i synagogen, mens han underviste i Kapernaum.

Mange av hans disipler som hørte dette, sa da: Dette er et hardt utsagn; hvem kan høre det?

Men Jesus, som visste i seg selv at hans disipler knurret over dette, sa til dem: Forarger dette dere?

Hva om dere skulle se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?

Det er Ånden som gjør levende; mennesket kan intet utrette: de ord jeg har talt til dere, er ånd, og er liv.

Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem de var som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.

Og han sa: Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er blitt gitt ham av Faderen.

Fra da av trakk mange av hans disipler seg tilbake, og gikk ikke lenger omkring med ham.

Da sa Jesus til de tolv: Vil også dere gå bort?

Da svarte Simon Peter ham: Herre, til hvem skulle vi gå? Du har det evige livs ord.

Og vi tror og vet at du er den Kristus, den levende Guds Sønn.

Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv, og én av dere er en djevel?

Han talte om Judas, Simons sønn, Iskariot; for han var den som skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.