Verse 1
Men Jesus gikk til Oljeberget.
Verse 2
Tidlig om morgenen kom han igjen til templet, og alt folket kom til ham; og han satte seg ned og lærte dem.
Verse 3
Da førte de skriftlærde og fariseerne til ham en kvinne grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne framfor Jesus.
Verse 4
De sier til ham: Mester, denne kvinnen ble grepet i ekteskapsbrudd, på fersk gjerning.
Verse 5
I loven bød Moses oss at slike skulle steines; hva sier du?
Verse 6
Dette sa de for å friste ham, så de kunne få noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.
Verse 7
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Verse 8
Og igjen bøyde han seg ned og skrev på jorden.
Verse 9
Men da de hørte dette og følte seg dømt av sin samvittighet, gikk de bort en for en, begynte med de eldste, til de siste, og Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod i midten.
Verse 10
Jesus rettet seg opp og så ingen andre enn kvinnen; han sa til henne: Kvinne, hvor er dine anklagere? Har ingen fordømt deg?
Verse 11
Hun svarte: Ingen, Herre. Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg; gå bort og synd ikke mer!
Verse 12
Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.
Verse 13
Fariseerne sa til ham: Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.
Verse 14
Jesus svarte og sa til dem: Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg kom fra og hvor jeg går hen; men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går hen.
Verse 15
Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.
Verse 16
Men om jeg dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen som har sendt meg.
Verse 17
Og i deres lov står det skrevet at to menneskers vitnesbyrd er sant.
Verse 18
Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner om meg.
Verse 19
Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere hadde kjent meg, hadde dere også kjent min Far.
Verse 20
Disse ordene talte Jesus i skattkammeret, da han lærte i templet; og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
Verse 21
Så sa Jesus igjen til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, og dere skal dø i deres synder; dit jeg går, kan dere ikke komme.
Verse 22
Jødene sa da: Vil han ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?
Verse 23
Og han sa til dem: Dere er fra neden; jeg er fra oven. Dere er av denne verden; jeg er ikke av denne verden.
Verse 24
Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder; for dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.
Verse 25
De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Helt fra begynnelsen av har jeg sagt dere hvem jeg er.
Verse 26
Jeg har meget å si om dere og å dømme. Men han som sendte meg er sannferdig, og det jeg har hørt fra ham taler jeg til verden.
Verse 27
De forstod ikke at han talte til dem om Faderen.
Verse 28
Da sa Jesus til dem: Når dere har løftet opp Menneskesønnen, da skal dere kjenne at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik Faderen lærte meg.
Verse 29
Og han som sendte meg er med meg; han har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som behager ham.
Verse 30
Mens han talte disse ord, kom mange til tro på ham.
Verse 31
Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.
Verse 32
Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
Verse 33
De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært i trelldom for noen. Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?
Verse 34
Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.
Verse 35
Trellen blir ikke i huset for alltid, men sønnen blir der for alltid.
Verse 36
Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Verse 37
Jeg vet at dere er Abrahams ætt, men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke har rom i dere.
Verse 38
Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far.
Verse 39
De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham. Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, gjorde dere Abrahams gjerninger.
Verse 40
Men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten, det som jeg har hørt av Gud. Abraham gjorde ikke slikt.
Verse 41
Dere gjør deres fars gjerninger. Da sa de til ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én Far, nemlig Gud.
Verse 42
Jesus sa til dem: Var Gud deres Far, da hadde dere elsket meg. For jeg er utgått og kommet fra Gud. For jeg er ikke kommet av meg selv, men han har utsendt meg.
Verse 43
Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord.
Verse 44
Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre deres fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten, fordi det ikke er sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Verse 45
Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.
Verse 46
Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke?
Verse 47
Den som er av Gud, hører Guds ord. Derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.
Verse 48
Jødene svarte da og sa til ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og har en ond ånd?
Verse 49
Jesus svarte: Jeg har ikke en djevel; men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.
Verse 50
Men jeg søker ikke min ære: det er én som søker og dømmer.
Verse 51
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri se døden.
Verse 52
Da sa jødene til ham: Nå vet vi at du har en djevel. Abraham er død, og profetene; og du sier: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri smake døden.
Verse 53
Er du større enn vår far Abraham, som er død? Og profetene er døde: Hvem gjør du deg selv til?
Verse 54
Jesus svarte: Hvis jeg ærer meg selv, er min ære intet: det er min Far som ærer meg; han som dere sier er deres Gud.
Verse 55
Og dere har ikke kjent ham; men jeg kjenner ham: og hvis jeg sier: Jeg kjenner ham ikke, skal jeg være en løgner som dere: men jeg kjenner ham, og holder hans ord.
Verse 56
Deres far Abraham frydet seg over å se min dag: og han så den, og var glad.
Verse 57
Da sa jødene til ham: Du er ennå ikke femti år gammel, og har du sett Abraham?
Verse 58
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham ble til, er jeg.
Verse 59
Da tok de opp steiner for å kaste på ham: men Jesus skjulte seg, og gikk ut av templet, og gikk midt igjennom dem, og så gikk han bort.