Og da Jesus gikk forbi, så han en mann som var blind fra fødselen.

Og disiplene spurte ham, og sa: Mester, hvem har syndet, denne mannen eller hans foreldre, siden han er født blind?

Jesus svarte: Hverken denne mannen eller hans foreldre har syndet: men dette er skjedd for at Guds verk skulle bli åpenbart i ham.

Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, mens det er dag: natten kommer, da ingen kan arbeide.

Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.

Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og lagde leire med spyttet, og han smurte leiren på den blindes øyne.

Og sa til ham: Gå og vask deg i dammen Siloa (som betyr utsendt). Han gikk da bort og vasket seg og kom tilbake seende.

Naboene og de som tidligere hadde sett at han var blind, sa: Er ikke dette han som satt og tigget?

Noen sa, det er han: andre sa, han ligner ham: men han sa, jeg er han.

Da sa de til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet?

Han svarte og sa: En mann som heter Jesus lagde leire og smurte på mine øyne og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg. Jeg gikk og vasket meg, og jeg fikk synet.

Da sa de til ham, Hvor er han? Han sa: Jeg vet ikke.

De førte ham som før hadde vært blind, til fariseerne.

Det var sabbat den dagen Jesus lagde leiren og åpnet hans øyne.

Fariseerne spurte ham også igjen hvordan han hadde fått synet. Han sa til dem: Han la leire på mine øyne, jeg vasket meg, og jeg ser.

Noen av fariseerne sa: Denne mannen er ikke fra Gud, for han holder ikke sabbaten. Andre sa: Hvordan kan et syndig menneske gjøre slike tegn? Og det var splid blant dem.

De sa til den blinde igjen: Hva sier du om ham, som åpnet dine øyne? Han sa: Han er en profet.

De jødiske lederne trodde ikke om ham at han hadde vært blind og fått synet, før de kalte til seg foreldrene til ham som hadde fått synet.

De spurte dem, og sa: Er dette deres sønn, som dere sier ble født blind? Hvordan ser han nå?

Hans foreldre svarte dem og sa: Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind;

men hvordan han nå kan se, vet vi ikke; eller hvem som har åpnet hans øyne, vet vi ikke. Han er gammel nok; spør ham selv, han kan tale for seg selv.

Dette sa hans foreldre fordi de fryktet jødene; for jødene hadde alt avtalt at dersom noen bekjente at han var Kristus, skulle han utstøtes av synagogen.

Derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok; spør ham.

Så kalte de for annen gang til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære; vi vet at denne mannen er en synder.

Han svarte derfor og sa: Om han er en synder, vet jeg ikke; ett vet jeg, at jeg var blind og nå ser.

De sa da til ham igjen: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han dine øyne?

Han svarte dem: Jeg har alt sagt dere det, og dere hørte det ikke; hvorfor vil dere høre det igjen? Vil dere også bli hans disipler?

De hånte ham da og sa: Du er hans disippel, men vi er disipler av Moses.

Vi vet at Gud har talt til Moses; men denne, vet vi ikke hvor han er fra.

Mannen svarte og sa til dem: Dette er da merkelig, at dere ikke vet hvor han er fra, og så har han åpnet mine øyne!

Vi vet at Gud ikke hører på syndere; men hvis noen er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han.

Fra verdens begynnelse har det aldri vært hørt at noen åpnet øynene på en som var født blind.

Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han intet gjøre.

De svarte og sa til ham: Du er helt og holdent født i synd, og du lærer oss? Og de kastet ham ut.

Jesus hørte at de hadde kastet ham ut; og da han hadde funnet ham, sa han til ham, Tror du på Guds Sønn?

Han svarte og sa, Hvem er han, Herre, for at jeg kan tro på ham?

Og Jesus sa til ham, Du har sett ham, og det er han som taler med deg.

Og han sa, Herre, jeg tror. Og han tilbad ham.

Og Jesus sa, Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se; og de som ser, skal bli blinde.

Noen av fariseerne som var med ham hørte dette, og sa til ham, Er vi også blinde?

Jesus sa til dem, Hvis dere var blinde, skulle dere ikke ha synd; men nå sier dere, Vi ser; derfor forblir deres synd.