Etter dette utpekte Herren også andre sytti, og sendte dem to og to foran seg til hver by og sted han selv ville komme til.

Da sa han til dem: Høsten er sannelig stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst.

Gå avsted! Se, jeg sender dere som lam midt iblant ulver.

Bær ikke pengepose, ikke veske, ikke sko, og hils ingen på veien!

Men hvor I kommer inn i et hus, så si først: Fred være med dette hus!

Og er det der en fredens sønn, da skal deres fred hvile over ham; men er det ikke så, da skal den vende tilbake til eder.

Men bli i det samme hus og et og drikk det de byr eder; for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus.

Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, så et det som blir satt frem for eder,

og helbred de syke der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder.

Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, da gå ut på dens gater og si:

Endog støvet av deres by, som henger ved våre føtter, stryker vi av mot eder. Men det skal I vite at Guds rike er kommet nær.

Men jeg sier eder: Det skal gå Sodoma tåligere på hin dag enn den by.

Ve dig, Korasin! Ve dig, Betsaida! For var det skjedd i Tyrus og Sidon de kraftige gjerninger som er skjedd i eder, de hadde for lenge siden omvendt sig, sittende i sekk og aske.

Men det skal gå Tyrus og Sidon tåligere i dommen enn eder.

Og du, Kapernaum! skal du heves til himmelen? Du skal støtes ned til dødsriket.

Den som hører eder, hører mig, og den som forakter eder, forakter mig; men den som forakter mig, forakter den som har sendt mig.

Og de sytti vendte med glede tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn.

Han sa da til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.

Se, jeg har gitt eder makt til å trå på slanger og skorpioner og over all den fiendens kraft, og ingen ting skal skade eder.

Dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige; men gled eder over at eders navne er opskrevne i himlene.

I samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for de vise og kloke, og åbenbaret det for de umyndige; ja, Fader, for således skjedde det som var dig velbehagelig.

Alt er mig overgitt av min Fader, og ingen vet hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for.

Og han vendte sig til sine disipler for sig selv og sa: Salige er de øine som ser det I ser;

for jeg sier eder: Mange profeter og konger har attrådd å se det I ser, og har ikke sett det, og å høre det I hører, og har ikke hørt det.

Og se, en lovkyndig stod frem og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?

Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?

Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din hu, og din næste som dig selv.

Han sa da til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve.

Men han vilde rettferdiggjøre sig selv og sa til Jesus: Hvem er da min næste?

Jesus svarte og sa: Det var en mann som gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt i røveres hender; de både klædde ham av og slo ham, og så gikk de bort og lot ham ligge halvdød.

Så traff det sig at en prest drog samme vei, og han så ham og gikk bort omveies.

På samme måte kom også en levitt til stedet, og han så ham og gikk forbi på den andre siden.

Men en samaritan som reiste, kom dit hvor han var, og da han så ham, fikk han medynk med ham.

Og han gikk til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem, løftet ham opp på sitt eget dyr, førte ham til et herberge og tok seg av ham.

Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva du enn måtte legge ut mer, skal jeg betale deg tilbake når jeg kommer igjen.

Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?

Og han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå, og gjør du likeså.

Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby. En kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

Hun hadde en søster som het Maria, som satte seg ved Herrens føtter og hørte på hans ord.

Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles til, og hun kom og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.

Men Jesus svarte og sa til henne: Marta, Marta, du gjør deg strev og uro med mange ting.

Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.