Det skjedde at da han var på ett sted og bad, sa en av disiplene til ham da han var ferdig: Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.

Han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget bli ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.

Gi oss hver dag vårt daglige brød.

Og forlat oss våre synder, for vi forlater også hver den som er oss skyldig. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.

Og han sa til dem: Hvem av dere har en venn som han går til ved midnatt og sier til ham: Venn, lån meg tre brød,

for en venn av meg har kommet til meg fra reisen, og jeg har intet å sette frem for ham;

og han innenfor svarer og sier: Forstyrre meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg det.

Jeg sier eder: Om han endog ikke står opp og gir ham det, fordi han er hans venn, så vil han dog for hans pågåenhets skyld stå opp og gi ham alt han trenger.

Og jeg sier eder: Be, så skal I få; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder.

For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, ham skal det lukkes op for.

Hvilken far iblandt eder vil gi sin sønn en stein, når han ber om brød, eller en orm, når han ber om en fisk,

eller om han ber om et egg, vil han vel gi ham en skorpion?

Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da den himmelske Fader gi den Hellige Ånd til dem som beder ham!

Og han drev en ond ånd ut, som var stum. Og da den onde ånd var faret ut, talte den stumme, og folket undret seg.

Men noen av dem sa: Ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, driver han de onde ånder ut.

Andre fristet ham og krevde et tegn av ham fra himmelen.

Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.

Dersom nå også Satan er kommet i strid med seg selv, hvorledes skal da hans rike kunne bli stående? I sier jo at det er ved Be'elsebul jeg driver de onde ånder ut.

Men dersom jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem driver da eders sønner dem ut? Derfor skal de være eders dommere.

Men hvis jeg med Guds finger utdriver demoner, er sannelig Guds rike kommet nær til dere.

Når en sterk mann, fullt bevæpnet, vokter sitt hus, er alt han eier trygt.

Men når en som er sterkere enn han kommer over ham og beseirer ham, tar han fra ham alle de våpen han stolte på, og deler ut byttet.

Den som ikke er med meg, er imot meg; og den som ikke samler med meg, sprer.

Når den urene ånden er gått ut av et menneske, vandrer den gjennom tørre steder, søker hvile, og finner ingen. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg forlot.

Og når den kommer, finner den det feiet og pyntet.

Så går den bort og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der; og det siste blir verre for det mennesket enn det første.

Og det skjedde, mens han talte dette, at en kvinne i mengden løftet opp sin røst og sa til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet!

Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og holder det!

Og da folkemengden flokket seg om ham, begynte han å si: Denne slekt er en ond slekt. Den søker et tegn, men ingen tegn skal bli gitt den, bortsett fra tegnet med profeten Jonas.

For slik Jonas var et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen være for denne slekt.

Dronningen av Syden skal stå opp i dommen sammen med mennene fra denne slekt og dømme dem; for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom; og her er mer enn Salomo.

Mennene fra Ninive skal stå opp i dommen sammen med denne slekt og dømme den; for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse; og her er mer enn Jonas.

Ingen som tenner et lys, setter det i et skjult sted, eller under en skjeppemål, men på en lysestake, for at de som kommer inn, skal se lyset.

Øyet er kroppens lys; derfor, når øyet ditt er klart, er også hele kroppen full av lys; men når det er ondt, er også kroppen din full av mørke.

Så pass på at lyset i deg ikke er mørke.

Dersom hele kroppen er fylt med lys, uten en eneste del som er mørk, da vil hele kroppen være full av lys, som når en lampe skinner på deg med sitt klare lys.

Mens han talte, ba en fariseer ham om å ete med ham. Da gikk han inn og satte seg til bords.

Men fariseeren undret seg da han så at han ikke først vasket seg før måltidet.

Og Herren sa til ham: Nå renser dere fariseere det ytre av begeret og fatet, men det indre er fullt av grådighet og ondskap.

Dårer! Han som gjorde det ytre, gjorde han ikke også det indre?

Men gi heller det som er innvendig som almisse; se, alt skal være rent for dere.

Men ve dere, fariseere! Dere betaler tiende av mynte, rute og alle slags urter, men forbigår rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjort, uten å forsømme det andre.

Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og hilsene på torgene.

Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! Dere er som graver som ikke er synlige, og menneskene som går over dem vet det ikke.

Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester, med å si dette håner du også oss.

Men han sa: Ve dere også, lovkyndige! For dere byr menneskene byrder som er tunge å bære, men dere selv rører dem ikke med en av deres fingre.

Ve dere! For dere bygger profetenes gravsteder, og deres fedre drepte dem.

Sannelig, dere er vitner og samstemmer med deres fedre, for de drepte dem, og dere bygger gravsteder for dem.

Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende dem profeter og apostler, og noen av dem skal de drepe og forfølge:

for at blodet av alle profetene utgytt fra verdens grunnvoll skal bli kravd av denne slekt;

fra Abels blod til Sakarias' blod, som ble drept mellom alteret og helligdommen. Sannelig sier jeg dere, det skal bli krev på denne slekt.

Ve dere, lovkyndige! For dere tok bort kunnskapens nøkkel: dere gikk ikke selv inn, og de som ville gå inn, hindret dere.

Og mens han talte dette til dem, begynte de skriftlærde og fariseerne å presse ham hardt og å utfordre ham til å si mange ting,

ligge på lur for ham og søke å fange ham i noe av det han sa, for å kunne anklage ham.