Verse 1
I mellomtiden, da det var samlet en utallig mengde folk, så de trådte hverandre ned, begynte han å si til sine disipler først: «Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.
Verse 2
For det er intet dekket, som ikke skal bli åpenbart, og intet skjult, som ikke skal bli kjent.
Verse 3
Derfor, det dere har sagt i mørket, skal høres i lyset, og det dere har talt i det innerste rom, skal bli forkynt fra hustakene.
Verse 4
Og jeg sier dere, mine venner: Frykt ikke for dem som dreper legemet, og deretter ikke kan gjøre mer.
Verse 5
Men jeg vil advare dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som etter å ha drept har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere, frykt ham.
Verse 6
Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke en av dem er glemt for Gud.
Verse 7
Men han har til og med talt alle hår på hodet deres. Frykt derfor ikke; dere er mer verdt enn mange spurver.
Verse 8
Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen bekjenne for Guds engler.
Verse 9
Men den som fornekter meg for menneskene, skal fornektes for Guds engler.
Verse 10
Og enhver som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det tilgis; men den som taler spottende mot Den Hellige Ånd, ham skal det ikke tilgis.
Verse 11
Når de fører dere inn i synagogene og til rådsmenn og makthavere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan eller hva dere skal svare eller hva dere skal si.
Verse 12
For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme stund hva dere bør si.
Verse 13
En av folkemengden sa til ham: Mester, tal til min bror om å dele arven med meg.
Verse 14
Men han svarte ham: Mann, hvem satte meg til dommer eller arvedeler over dere?
Verse 15
Så sa han til dem: Vokt dere og ta dere i akt for all griskhet; for det er ikke avhengig av rikdom at noen har livet; for livet består ikke i eiendeler i overflod.
Verse 16
Han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar godt.
Verse 17
Og han tenkte ved seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke rom til å samle inn avlingene mine.
Verse 18
Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine løer og bygge større, og der vil jeg samle alt mitt korn og mine varer.
Verse 19
Og jeg vil si til min sjel: Sjel, du har mye godt liggende for mange år; slå deg til ro, et, drikk og vær glad.
Verse 20
Men Gud sa til ham: Dåraktige, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da ha alt du har samlet?
Verse 21
Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.
Verse 22
Så sa han til disiplene sine: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for deres liv, hva dere skal spise; og heller ikke for kroppen, hva dere skal kle den med.
Verse 23
Livet er mer enn mat, og kroppen mer enn klær.
Verse 24
Se på ravnene: de sår ikke og høster ikke, de har verken forrådskammer eller låve, men Gud gir dem føde. Hvor mye mer er ikke dere verdt enn fuglene!
Verse 25
Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
Verse 26
Hvis dere da ikke kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for resten?
Verse 27
Se på liljene, hvordan de vokser: de strever ikke, de spinner ikke; og likevel sier jeg dere, at ikke engang Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
Verse 28
Men hvis Gud kler gresset på marken, som i dag står der og i morgen kastes i ovnen, hvor meget mer skal han da ikke kle dere, dere lite troende?
Verse 29
Og søk dere ikke hva dere skal ete eller hva dere skal drikke, og vær ikke bekymret.
Verse 30
For alt slikt søker folkene i verden etter: men deres Far vet at dere trenger dette.
Verse 31
Søk heller Guds rike, så skal dette bli gitt dere i tillegg.
Verse 32
Frykt ikke, du lille hjord; for det har behaget deres Far å gi dere riket.
Verse 33
Selg deres eiendeler og gi almisser: skaff dere skatter som ikke eldes, en skatt i himmelen som ikke svikter, hvor ingen tyv kan nå og ingen møll kan ødelegge.
Verse 34
For hvor deres skatt er, der vil også deres hjerte være.
Verse 35
La deres hofter være ombundet og deres lys brennende;
Verse 36
Og dere skal være likesom folk som venter sin Herre når han vender tilbake fra bryllupet, for at han når han kommer og banker, straks kan åpne for ham.
Verse 37
Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer: sannelig sier jeg dere, at han skal binde opp sine klær, og la dem sette seg til bords, og komme og tjene dem.
Verse 38
Og om han kommer i den andre nattevakt eller i den tredje nattevakt og finner det slik, salige er de tjenere.
Verse 39
Men dette skal dere vite, at om husets herre visste hvilken time tyven kom, ville han våke og ikke tillate at hans hus ble brutt opp.
Verse 40
Dere derfor også være beredt; for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.
Verse 41
Da sa Peter til ham: Herre, taler du denne lignelsen til oss eller til alle?
Verse 42
Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans herre skal sette over sitt husfolk, for å gi dem deres tilmålte mat i rett tid?
Verse 43
Salig er den tjener som hans herre, når han kommer, finner i ferd med å gjøre således.
Verse 44
Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier.
Verse 45
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre driver med å komme, og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestepikene, og å ete og drikke og slå seg drukne,
Verse 46
da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og hugge ham sund og gi ham del med de vantro.
Verse 47
Men den tjener, som kjente sin herres vilje og ikke gjorde seg ferdig eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag.
Verse 48
Men den som ikke kjente den og gjorde ting som fortjente slag, skal få få slag. Og av hver den som er gitt meget, skal meget kreves, og av den som de har betrodd meget, skal dess mere fordres.
Verse 49
Jeg er kommet for å kaste ild på jorden, og hvor jeg ville at den alt var tent!
Verse 50
Men jeg har en dåp å døpes med, og hvor det trykker meg inntil den er fullført!
Verse 51
Mener dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men heller strid.
Verse 52
For fra nå av skal fem i ett hus være i strid, tre mot to og to mot tre.
Verse 53
Faren skal være mot sønnen og sønnen mot faren, moren mot datteren og datteren mot moren, svigermor mot sin svigerdatter og svigerdatter mot sin svigermor.
Verse 54
Og han sa også til folket: Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: «Det kommer regn», og så skjer det.
Verse 55
Og når dere ser sønnavinden blåse, sier dere: «Det blir hett», og det skjer.
Verse 56
Dere hyklere, dere kan tyde himmelens og jordens anlete; men hvorfor kan dere ikke tyde denne tiden?
Verse 57
Ja, og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?
Verse 58
Når du går med din motstander til dommeren, gjør alt du kan for å bli løst fra ham underveis, for at han ikke skal hale deg til dommeren, og dommeren overgi deg til rettsoffiseren, og rettsoffiseren kaste deg i fengsel.
Verse 59
Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.