Verse 1
På den tiden var det noen til stede som fortalte ham om galileerne, hvis blod Pilatus hadde blandet med deres ofre.
Verse 2
Og Jesus svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre galileere fordi de led slikt?
Verse 3
Nei, sier jeg dere, men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme måte.
Verse 4
Eller de atten som tårnet i Siloam falt på og drepte – mener dere at de var større skyldnere enn alle andre mennesker som bor i Jerusalem?
Verse 5
Verse 6
Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i sin vingård, og han kom og lette etter frukt på det og fant ingen.
Verse 7
Så sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet og ikke funnet noen. Hogg det ned! Hvorfor skal det oppta jorden til ingen nytte?
Verse 8
Men han svarte og sa til ham: Herre, la det stå også dette året, til jeg graver omkring det og gjødsler det.
Verse 9
Bærer det da frukt, så er det bra; men hvis ikke, kan du hogge det ned senere.
Verse 10
Han lærte i en av synagogene på sabbaten.
Verse 11
Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en sykdomsånd i atten år, og hun var krøket sammen og ikke kunne rette seg opp.
Verse 12
Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din svakhet.
Verse 13
Og han la hendene sine på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
Verse 14
Men synagogeforstanderen svarte med harme, fordi Jesus hadde helbredet på sabbaten, og sa til folket: Det er seks dager man skal arbeide; på dem kan dere komme og bli helbredet, og ikke på sabbaten.
Verse 15
Da svarte Herren ham og sa: Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eselet sitt fra båsen på sabbaten og leder dem til vann?
Verse 16
Burde ikke da denne kvinnen, som er en Abrahams datter, og som Satan har bundet, se, i atten år, bli løst fra denne lenken på sabbaten?
Verse 17
Og da han sa dette, ble alle hans motstandere til skamme, og hele folket gledet seg over alle de herlige tingene som ble gjort av ham.
Verse 18
Deretter sa han: Hva ligner Guds rike? Og hva skal jeg ligne det med?
Verse 19
Det ligner et sennepsfrø, som en mann tok og kastet i hagen sin; og det vokste og ble et stort tre; og himmelens fugler bygget rede i grenene.
Verse 20
Igjen sa han: Hva skal jeg ligne Guds rike med?
Verse 21
Det ligner surdeig, som en kvinne tok og gjemte i tre mål mel, til alt var gjennomsyret.
Verse 22
Og han gikk gjennom byer og landsbyer, lærte og fortsatte sin ferd mot Jerusalem.
Verse 23
Da sa en til ham: Herre, er det få som blir frelst? Og han sa til dem:
Verse 24
Strid for å komme inn gjennom den trange porten; for mange, sier jeg dere, vil forsøke å komme inn og skal ikke være i stand til det.
Verse 25
Når husets herre reiser seg og stenger døren, og dere begynner å stå utenfor og banke på døren, og sier: Herre, Herre, lukk opp for oss; da skal han svare og si til dere: Jeg kjenner dere ikke, hvor dere er fra.
Verse 26
Da skal dere begynne å si: Vi har spist og drukket i ditt nærvær, og du har lært i våre gater.
Verse 27
Men han skal si: Jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke hvor dere er fra; gå bort fra meg, alle dere som gjør urett.
Verse 28
Der skal være gråt og tenners gnissel, når dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men dere selv støtes ut.
Verse 29
Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og syd, og sitte ned i Guds rike.
Verse 30
Og se, der er de siste som skal bli de første, og de første som skal bli de siste.
Verse 31
På den samme tid kom noen fariseere til ham og sa: Gå bort og dra herfra, for Herodes vil drepe deg.
Verse 32
Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder i dag og i morgen, og på den tredje dag blir jeg fullendt.
Verse 33
Men jeg må vandre i dag og i morgen og den følgende dag; for det passer seg ikke at en profet blir drept utenfor Jerusalem.
Verse 34
Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og stener dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg samle dine barn som en høne samler kyllinger under vingene, men dere ville ikke!
Verse 35
Se, deres hus skal bli forlatt til dere; men jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før tiden kommer da dere skal si: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!