Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham.

Og fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mann tar imot syndere og spiser med dem.

Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:

Hvilket menneske blant dere som har hundre sauer og mister en av dem, lar ikke de nittini bli igjen ute i ødemarken og går etter den som er fortapt til han finner den?

Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.

Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene sine og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var fortapt.

Jeg sier dere at på samme måten skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger, men mister én, tenner ikke en lampe og feier huset og leter oppmerksomt til hun finner den?

Og når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene sine og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg mistet.

På samme måten, sier jeg dere, skal det være glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.

Han sa også: En mann hadde to sønner.

Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilfaller meg. Og han delte sin eiendom mellom dem.

Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort sin eiendom ved et utsvevende liv.

Da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.

Han gikk da hen og slo seg sammen med en av borgerne der i landet, og denne sendte han ut på markene sine for å gjete svin.

Han ønsket å fylle magen med de skolmene som svinene åt, men ingen ga ham noe.

Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har overflod av brød, og jeg omkommer av sult!

Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,

og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leietjenere.

Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham og fikk medlidenhet, og løp og falt ham om halsen og kysset ham.

Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

Men faren sa til sine tjenere: Bring den beste kappen og kle ham, og sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter,

og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og være glade;

for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

Men hans eldste sønn var ute på marken. Og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.

Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.

Han ble sint og ville ikke gå inn. Derfor gikk hans far ut og bønnfalt ham.

Men han svarte sin far og sa: Se, så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt et av dine bud; og likevel har du aldri gitt meg en kje for at jeg kunne glede meg med mine venner.

Men da denne din sønn kom, som har sløst bort ditt gods med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.

Han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

Det var nødvendig at vi skulle glede oss og være glade, for denne din bror var død og lever igjen; og han var fortapt og er blitt funnet.