Verse 1
Deretter sa han til disiplene: Det er umulig at ikke forargelser kommer; men ve den gjennom hvem de kommer!
Verse 2
Det ville være bedre for ham om en møllestein ble hengt om hans hals og han ble kastet i havet enn at han skulle forarge en av disse små.
Verse 3
Ta dere i vare! Hvis din bror synder mot deg, så irettesett ham; og hvis han angrer, tilgi ham.
Verse 4
Og om han synder mot deg syv ganger i dagen, og syv ganger i dagen vender om til deg og sier: Jeg angrer, så skal du tilgi ham.
Verse 5
Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro.
Verse 6
Herren sa: Hvis dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: «Rykk deg opp med rot og plant deg i havet,» og det skulle lyde dere.
Verse 7
Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Gå straks og sett deg til bords?
Verse 8
Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og bind opp kledet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket, og senere kan du spise og drikke?
Verse 9
Takker han tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg tror ikke det.
Verse 10
Slik skal også dere, når dere har gjort alt som er pålagt dere, si: Vi er uverdige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.
Verse 11
På reisen til Jerusalem dro han gjennom Samaria og Galilea.
Verse 12
Da han gikk inn i en landsby, kom ti spedalske menn ham i møte, som ble stående langt unna.
Verse 13
Og de løftet røsten og sa: Jesus, Mester, miskunn deg over oss!
Verse 14
Og da han så dem, sa han til dem: Gå og vis dere for prestene. Og det skjedde mens de gikk, ble de renset.
Verse 15
En av dem, da han så at han var helbredet, vendte tilbake, og med høy røst priste Gud,
Verse 16
og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Verse 17
Da svarte Jesus og sa: Ble ikke de ti renset? Hvor er de ni?
Verse 18
Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, unntatt denne fremmede?
Verse 19
Og han sa til ham: Stå opp, gå bort, din tro har frelst deg.
Verse 20
Da han ble spurt av fariseerne når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke med iøynefallende tegn,
Verse 21
heller ikke skal de si: Se her! eller: Se der! For se, Guds rike er innenfor dere.
Verse 22
Og han sa til disiplene: Dager skal komme da dere skal lengte etter en av Menneskesønnens dager, og dere skal ikke se den.
Verse 23
Og de skal si til dere: Se her! eller: Se der! Gå ikke bort og følg heller ikke etter dem.
Verse 24
For som lynet, når det lyner, skinner fra den ene enden av himmelen til den andre, slik skal også Menneskesønnen være på sin dag.
Verse 25
Men først må han lide mye og bli forkastet av denne generasjon.
Verse 26
Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.
Verse 27
De spiste, de drakk, de giftet seg, de ble gitt til ekte, inntil den dagen da Noah gikk inn i arken, og flommen kom og ødela dem alle.
Verse 28
Det samme var det som skjedde i Lots dager: De spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde;
Verse 29
Men på den samme dag som Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen, og ødela dem alle.
Verse 30
Slik skal det også være på den dag da Menneskesønnen blir åpenbart.
Verse 31
På den dag, den som er på hustaket, og hans saker i huset, la ham ikke komme ned for å ta dem; og den som er ute på marken, la ham likeledes ikke vende tilbake.
Verse 32
Husk Lots hustru.
Verse 33
Den som søker å bevare sitt liv, skal miste det; og den som mister sitt liv, skal bevare det.
Verse 34
Jeg sier dere: På den natt skal to være i én seng; den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli latt tilbake.
Verse 35
To kvinner skal male sammen; den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli latt tilbake.
Verse 36
To menn skal være ute på marken; den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli latt tilbake.
Verse 37
Og de svarte og sa til ham: Hvor, Herre? Og han sa til dem: Hvor kroppen er, der vil ørnene samles.