Verse 1
Og han fortalte dem også en lignelse om at de alltid burde be, og ikke bli trette;
Verse 2
Han sa: Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til mennesker.
Verse 3
Og det var en enke i den byen; og hun kom til ham og sa: Ta hevn for meg over min motstander.
Verse 4
Og han ville ikke en tid; men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til mennesker;
Verse 5
Dog, fordi denne enken plager meg, vil jeg hevne henne, for at hun ikke ved sin stadig komme skal trette meg.
Verse 6
Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommer sier.
Verse 7
Skal ikke Gud gi sine utvalgte sin rett, de som roper til ham dag og natt, selv om han er langmodig med dem?
Verse 8
Jeg sier dere at han skal gi dem sin rett snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
Verse 9
Og han fortalte denne lignelsen til noen som stolte på at de var rettferdige, og foraktet andre:
Verse 10
To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.
Verse 11
Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker - røvere, urettferdige, horkarer, eller som denne tolleren.
Verse 12
Jeg faster to ganger i uken, og jeg gir tiende av alt jeg tjener.
Verse 13
Men tolleren sto langt nede og ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
Verse 14
Jeg sier dere, denne mannen gikk rettferdiggjort hjem, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket. Og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.
Verse 15
De brakte også små barn til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, refset de.
Verse 16
Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike som dem til.
Verse 17
Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det.
Verse 18
En av rådsherrene spurte ham og sa: Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Verse 19
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Verse 20
Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor. Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Hedre din far og din mor.
Verse 21
Han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
Verse 22
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: En ting fattas deg ennå: Selg alt det du har, og del det ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg meg!
Verse 23
Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet; for han var meget rik.
Verse 24
Da Jesus så at han ble dypt bedrøvet, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!
Verse 25
For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.
Verse 26
De som hørte det, sa: Hvem kan da bli frelst?
Verse 27
Han svarte: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Verse 28
Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
Verse 29
Han svarte: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus, eller foreldre, eller brødre, eller hustru, eller barn for Guds rikes skyld,
Verse 30
som ikke skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.
Verse 31
Han tok de tolv til seg og sa: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet ved profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
Verse 32
Han skal overgis til hedningene, bli hånt, mishandlet og spyttet på;
Verse 33
og de skal piske ham og slå ham ihjel, og den tredje dag skal han oppstå.
Verse 34
De skjønte ingen av disse ting, og dette ordet var skjult for dem, og de forstod ikke det som ble sagt.
Verse 35
Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
Verse 36
Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han om hva det var.
Verse 37
Og de fortalte ham at Jesus fra Nasaret går forbi.
Verse 38
Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
Verse 39
Og de som gikk foran, truet ham at han skulle tie; men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
Verse 40
Og Jesus stod stille og bød ham føres til seg; og da han kom nær, spurte han ham:
Verse 41
Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa: Herre, at jeg må få mitt syn!
Verse 42
Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg.
Verse 43
Og straks fikk han sitt syn og fulgte ham, idet han priste Gud; og hele folket som så det, lovet Gud.