Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus om å holde folketelling i hele verden.

Denne innskrivningen ble først utført mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

Og alle dro for å la seg innskrive, hver til sin egen by.

Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, opp til Judea, til Davids by, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt.

For å la seg innskrive med Maria, sin trolovede, som var med barn.

Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.

Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke rom for dem i herberget.

Det var noen hyrder der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.

Da stod Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble meget forferdet.

Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede som skal vederfares hele folket.

I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren, i Davids by.

Og dette skal dere ha til tegn: dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.

Og med ett var det hos engelen en mengde av den himmelske hærskare, som lovpriste Gud og sa:

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i menneskene Guds velbehag.

Og det skjedde, da englene hadde fart opp fra dem til himmelen, at hyrdene sa til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har hendt, som Herren har kunngjort oss.

Og de skyndte seg, og fant Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.

Og da de hadde sett det, gjorde de kjent vidt og bredt det ord som var sagt dem om dette barnet.

Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.

Men Maria gjemte alle disse ordene og grundet på dem i sitt hjerte.

Og hyrdene vendte tilbake, og æret og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, som det var blitt sagt dem.

Og da åtte dager var til ende, da han skulle omskjæres, ble hans navn kalt Jesus, som var nevnt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.

Og da renselsesdagene for dem var til ende, etter Moses' lov, førte de ham til Jerusalem for å bære ham fram for Herren,

som det er skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren,

og for å bringe et offer etter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to unge duer.

Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon; og denne mannen var rettferdig og gudfryktig, og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham.

Og det var åpenbart for ham av den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Salvede.

Og han kom i Ånden til templet: og da foreldrene førte inn barnet Jesus for å gjøre med ham etter lovens skikk,

tok han ham i sine armer og lovet Gud og sa:

Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,

for mine øyne har sett din frelse,

som du har beredt for alle folks åsyn;

Et lys til å lyse for hedningene, og ditt folks Israel herlighet.

Og Josef og hans mor undret seg over de ting som ble sagt om ham.

Og Simeon velsignet dem, og sa til Maria, hans mor: Se, dette barn er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som skal motsies.

Ja, et sverd skal gjennombore din egen sjel også, for at manges hjerters tanker skal bli åpenbart.

Og det var en Anna, en profetinne, Fanuel's datter, av Asers stamme: hun var langt ut i årene, og hadde levd med en mann i syv år fra hennes jomfrudom;

Og hun var enke omtrent åttifire år, som ikke vek fra templet, men tjente Gud med fastninger og bønner natt og dag.

Og hun kom på samme tid frem, takket også Herren, og talte om ham til alle dem som ventet forløsning i Jerusalem.

Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

Men barnet vokste og ble sterkt i ånden, fylt med visdom: og Guds nåde var over ham.

Og hans foreldre dro hvert år til Jerusalem på påskefesten.

Og da han var tolv år gammel, dro de opp til Jerusalem, etter festens skikk.

Og da de hadde fullført dagene, mens de vendte tilbake, ble barnet Jesus igjen i Jerusalem; og Josef og hans mor visste det ikke.

Men de, mens de trodde at han var i selskapet, gikk en dags reise; og de søkte ham blant sine slektninger og kjentfolk.

Og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.

Og det skjedde etter tre dager, at de fant ham i templet, sittende midt blant lærerne, både å høre på dem og å spørre dem.

Og alle som hørte ham, var forbauset over hans forstand og svar.

Og da de så ham, ble de slått av undring; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort slik mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor sorg.

Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?

Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret, og var lydig mot dem; men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

Og Jesus voks i visdom og i vekst, og i yndest hos Gud og mennesker.