Nå nærmet den usyrede brøds høytid seg, som kalles påske.

Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne drepe ham; for de fryktet folket.

Og Satan gikk inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv.

Og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvordan han kunne forråde ham til dem.

Og de ble glade og inngikk en overenskomst om å gi ham penger.

Og han lovte det, og søkte en anledning til å forråde ham til dem utenfor folkemengden.

Så kom den usyrede brøds dag, da påskeofferlammene måtte slaktes.

Og han sendte Peter og Johannes og sa, Gå og forbered påskelammet for oss, så vi kan ete.

Men de sa til ham, Hvor vil du at vi skal forberede det?

Og han sa til dem, Se, når dere kommer inn i byen, skal dere møte en mann som bærer en vannkrukke; følg ham inn i det huset hvor han går inn.

Og dere skal si til husbonden: Mester sier til deg: Hvor er gjesterommet, hvor jeg kan spise påskemåltidet med mine disipler?

Og han skal vise dere en stor sal som er ferdig: der gjør i stand.

Og de gikk, og fant det som han hadde sagt dem: og de gjorde i stand påsken.

Og da timen var kommet, satte han seg til bords, og de tolv apostlene med ham.

Og han sa til dem: Jeg har hjertelig ønsket å ete dette påskemåltidet med dere før jeg lider.

For jeg sier dere: Jeg skal ikke mer ete av det før det er fullført i Guds rike.

Og han tok kalken, og takket, og sa: Ta dette og del det mellom dere.

For jeg sier dere: Jeg skal ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.

Og han tok brødet, takket, brøt det og gav dem, og sa: Dette er mitt legeme, som gis for dere; gjør dette til minne om meg.

Likeså også kalken efter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.

Men se, han som forråder meg, har sin hånd med meg på bordet.

Og Menneskesønnen går bort, som det er foreskrevet; men ve det menneske som han blir forrådt ved!

Og de begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Og det opstod også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for den største.

Men han sa til dem: Hedningenes konger hersker over dem; og de som har makten over dem, kalles deres velgjørere.

Men slik skal det ikke være blant dere. Den som er størst blant dere, skal være som den yngste, og den som er leder, som en tjener.

For hvem er størst, han som sitter til bords, eller han som tjener? Er det ikke han som sitter til bords? Men jeg er blant dere som en tjener.

Dere er de som har holdt ut med meg i mine prøvelser.

Og jeg overdrar til dere et rike, likesom min Far har overdratt det til meg,

så dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Og Herren sa: Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få sikte dere som hvete.

Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre.

Men han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg, både i fengsel og i døden.

Men han sa: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.

Så sa han til dem: Da jeg sendte dere ut uten pengepung og sekk og sko, manglet dere da noe? De svarte: Ingenting.

Da sa han til dem: Men nå, den som har en pengepung, han ta den, og likedan en sekk; og den som ikke har noe sverd, han selge sin kappe og kjøpe seg ett.

For jeg sier dere: Det som står skrevet, må oppfylles på meg: ‘Og han ble regnet blant overtredere.’ For det som er skrevet om meg, er snart fullført.

Da sa de: Herre, se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.

Så gikk han ut og drog til Oljeberget, som han pleide. Og disiplene fulgte ham.

Da han var kommet til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.

Og han rev seg løs fra dem omtrent så langt som et steinkast, bøyde knær og ba,

og sa: Fader, om du vil, så ta denne kalk bort fra meg! Dog ikke min vilje, men din skje!

Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.

Og han kom i dødsangst og bad enda ivrigere; og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.

Så stod han op fra sin bønn og kom til sine disipler og fant dem sovende av sorg,

og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!

Mens han ennå talte, se, da kom en flokk, og den som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og kom nær til Jesus for å kysse ham.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

Da nu de som var omkring ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?

Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg øret av ham, det høire.

Men Jesus tok til orde og sa: La dem fare! og rørte ved hans øre og lægte ham.

Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene for vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver, med sverd og stokker.

Da jeg var daglig hos eder i helligdommen, la I ikke hånd på meg; men dette er eders time og mørkets makt.

Så grep de ham og førte ham bort og førte ham inn i yppersteprestens hus; men Peter fulgte langt borte.

Da de nu hadde tent ild midt i gården og satt sammen, satte også Peter sig midt iblandt dem.

Men en viss tjenestepike så ham da han satt ved ilden, stirret intenst på ham og sa: Denne mannen var også med ham.

Men han nektet det, og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.

Og etter en liten stund så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.

Omtrent en time etterpå bekreftet en annen med sikkerhet og sa: I sannhet, denne mannen var også med ham; for han er en galileer.

Men Peter sa: Mann, jeg forstår ikke hva du sier. Og med en gang, mens han ennå talte, gol hanen.

Og Herren vendte seg og så på Peter. Og Peter mintes Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

Og Peter gikk ut og gråt bittert.

Og mennene som holdt Jesus hånte ham og slo ham.

Og etter å ha blindet ham, slo de ham i ansiktet og spurte ham og sa: Profetér, hvem var det som slo deg?

Og mange andre blasfemiske ting talte de mot ham.

Og så snart det ble dag, samlet folkets eldste, både øversteprestene og de skriftlærde, og førte ham inn i deres råd, og sa:

Er du Kristus? Si det til oss. Og han sa til dem: Hvis jeg forteller dere det, vil dere ikke tro det.

Og hvis jeg også spør, vil dere ikke svare meg eller la meg gå.

Heretter skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.

Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Og han sa til dem: Dere sier at jeg er det.

Og de sa: Hva trenger vi flere vitner til? For vi har selv hørt fra hans egen munn.