Verse 1
Og Jesus, fylt av Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan, og ble ledet av Ånden ut i ødemarken,
Verse 2
Han fastet i førti dager og ble fristet av djevelen. Og i de dagene spiste han ingenting; og da de var endt, ble han sulten.
Verse 3
Og djevelen sa til ham: Hvis du er Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.
Verse 4
Men Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert Guds ord.
Verse 5
Og djevelen tok ham opp på et høyt fjell, viste ham alle verdens riker i et øyeblikk.
Verse 6
Og djevelen sa til ham: Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet, for den er overgitt til meg, og til hvem jeg vil, gir jeg den.
Verse 7
Hvis du derfor vil tilbe meg, skal alt dette være ditt.
Verse 8
Og Jesus svarte og sa til ham: Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.
Verse 9
Og djevelen førte ham til Jerusalem, satte ham på templets tinde og sa til ham: Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra.
Verse 10
For det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, å bevare deg.
Verse 11
Og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein.
Verse 12
Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.
Verse 13
Og da djevelen hadde fullført all fristelse, forlot han ham for en tid.
Verse 14
Og Jesus vendte tilbake i Åndens kraft til Galilea. Og et rykte om ham gikk ut gjennom hele landsbygda omkring.
Verse 15
Og han lærte i deres synagoger og ble æret av alle.
Verse 16
Og han kom til Nasaret, hvor han var oppvokst, og som han pleide, gikk han på sabbatsdagen inn i synagogen og reiste seg for å lese.
Verse 17
Da ble profeten Jesajas bok overrakt til ham. Og da han åpnet boken, fant han stedet hvor det var skrevet,
Verse 18
Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige; han har sendt meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, for å forkynne frihet for fanger og syn for blinde, for å sette undertrykte i frihet,
Verse 19
for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.
Verse 20
Og han lukket boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Og alles øyne i synagogen var festet på ham.
Verse 21
Og han begynte å si til dem: I dag er dette Skriftens ord oppfylt som dere hørte.
Verse 22
Og alle vitnet for ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?
Verse 23
Han sa til dem: Dere vil sikkert si til meg dette ordtaket: Lege, leg deg selv! Alt det vi har hørt om som har skjedd i Kapernaum, gjør også her i ditt hjemsted.
Verse 24
Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt eget hjemsted.
Verse 25
Men i sannhet sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, da himmelen ble lukket i tre år og seks måneder, og det ble en stor hungersnød over hele landet.
Verse 26
Men til ingen av dem ble Elias sendt, uten til enkekvinnen i Sarepta i Sidons land.
Verse 27
Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, uten syreren Naaman.
Verse 28
Og alle i synagogen ble fylt av vrede da de hørte dette,
Verse 29
og de reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av fjellet som deres by var bygget på, for å styrte ham ned.
Verse 30
Men han gikk midt imellom dem og dro bort.
Verse 31
Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbatsdagene.
Verse 32
Og de undret seg over hans lære; for hans ord var med myndighet.
Verse 33
Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy røst,
Verse 34
og sa: La oss være; hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.
Verse 35
Men Jesus truet den og sa: Ti stille, og far ut av ham! Og da demonen hadde kastet ham midt iblant dem, for ut av ham uten å skade ham.
Verse 36
Da kom det en forferdelse over alle, og de talte sammen seg imellom og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft byder han de urene ånder, og de farer ut.
Verse 37
Og ryktet om ham kom ut over alle steder rundt omkring.
Verse 38
Men han stod opp og gikk ut fra synagogen og kom inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå syk med sterk feber, og de ba ham for henne.
Verse 39
Og han bøyde seg ned over henne og truet feberen, og den forlot henne. Og straks stod hun opp og tjente dem.
Verse 40
Men da solen gikk ned, førte alle de til ham som hadde syke med forskjellige sykdommer; og han la hendene på hver og en av dem og helbredet dem.
Verse 41
Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han truet dem og tillot dem ikke å tale; for de visste at han var Kristus.
Verse 42
Men da det var blitt dag, gikk han ut og drog til et øde sted. Men folket søkte etter ham, og de kom til ham og holdt fast på ham for at han ikke skulle gå fra dem.
Verse 43
Men han sa til dem: Jeg må også forkynne Guds rike for de andre byene, for derfor er jeg utsendt.
Verse 44
Og han forkynte i synagogene i Galilea.