Og det skjedde på den andre sabbat etter den første, at han gikk gjennom kornmarkene; og hans disipler plukket aks og åt dem, idet de gned dem i hendene.

Men noen av fariseerne sa: Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?

Og Jesus svarte dem og sa: Har dere ikke engang lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?

Hvordan han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og også gav dem som var med ham; brød som det ikke er tillatt å ete uten for prestene alene?

Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.

Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og en mann var der, og hans høyre hånd var vissen.

Og de skriftlærde og fariseerne passet nøye på om han skulle helbrede på sabbaten, for at de kunne finne noe å anklage ham for.

Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånd: Stå opp og trå fram i midten! Og han reiste seg og steg fram.

Da sa Jesus til dem: Jeg vil spørre dere om én ting; er det tillatt å gjøre godt på sabbaten, eller å gjøre ondt? Å redde liv, eller å ødelegge det?

Og da han så omkring på dem alle, sa han til mannen: Strekk ut din hånd. Han gjorde det, og hans hånd ble frisk som den andre.

Men de ble fylt av raseri, og de talte med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.

Og det skjedde i de dager at han gikk opp på fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

Og da det ble dag, kalte han sine disipler til seg; og han valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:

Simon (som han også kalte Peter), og Andreas, hans bror, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

Matteus og Thomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kalles Seloten,

Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som også ble forræderen.

Og han gikk ned med dem og stanset på en slette, og sammen med en stor flokk av hans disipler og mye folk fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten ved Tyros og Sidon, som var kommet for å høre ham og for å bli helbredet for sine sykdommer.

Og de som ble plaget av urene ånder, ble helbredet.

Og hele folkemengden søkte å røre ved ham, for det gikk kraft ut fra ham, og han helbredet alle.

Og han løftet sine øyne mot sine disipler og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mette. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

Salige er dere når folk hater dere, og når de utelukker dere og håner dere og kaster deres navn ut som ondt på grunn av Menneskesønnen.

Gled dere på den dagen og hopp av fryd! For se, deres lønn er stor i himmelen, for på samme måte gjorde deres fedre mot profetene.

Men ve dere som er rike! for dere har fått deres trøst.

Ve dere som er mette nå! for dere skal hungre. Ve dere som ler nå! for dere skal sørge og gråte.

Ve dere når alle mennesker taler vel om dere! for slik gjorde deres fedre med de falske profeter.

Men jeg sier dere som hører: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,

Velsigne dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere.

Den som slår deg på den ene kinnet, tilby også det andre; og den som tar din kappe, ikke nekt din kjortel.

Gi til hver den som ber deg, og av den som tar det ditt er, forlang det ikke tilbake.

Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

For hvis dere elsker dem som elsker dere, hva takk har dere for det? For syndere elsker også dem som elsker dem.

Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva takk har dere for det? For syndere gjør også det samme.

Og hvis dere låner til dem som dere venter å få tilbake fra, hva takk har dere for det? For syndere låner også til syndere for å få like mye igjen.

Men elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å håpe på å få noe tilbake; og deres lønn skal være stor, og dere skal være Den Høyestes barn: for han er god mot de utakknemlige og onde.

Vær derfor barmhjertige, likesom deres Far er barmhjertig.

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt; fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt; tilgi, så skal dere bli tilgitt.

Gi, og det skal bli gitt dere; et godt mål, presset sammen, rystet og renner over, skal bli gitt i deres fang; for med det samme mål som dere måler med, skal det bli målt til dere igjen.

Og han fortalte dem en lignelse: Kan en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?

En disippel er ikke over sin mester; men hver den som er fullkommen, skal være som sin mester.

Og hvorfor ser du splinten i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta splinten ut av ditt øye, når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler, ta først bjelken ut av ditt eget øye, så kan du se klart nok til å ta splinten ut av din brors øye.

For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt.

For hvert tre kjennes på sin frukt; for av torner plukker man ikke fiken, og heller ikke høster man druer av en tornebusk.

Et godt menneske bringer fram det gode av sitt hjertes gode skatt, og et ondt menneske bringer fram det onde av sitt hjertes onde skatt; for det hjertet er fullt av, det taler munnen.

Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?

Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem, jeg skal vise dere hvem han er lik:

Han er lik et menneske som bygget et hus og gravde dypt og la grunnmuren på fjell; og da elven flommet, brøt strømmen mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var bygget på fjell.

Men den som hører og ikke gjør etter det, han er lik et menneske som bygget sitt hus på jorden uten grunnmur; da strømmen brøt mot det, falt det straks, og dets fall var stort.