Da han hadde avsluttet alle sine ord i folkets hørsel, gikk han inn i Kapernaum.

Og en centurions tjener, som han satte høyt, var syk og holdt på å dø.

Da centurionen hørte om Jesus, sendte han noen jødiske eldste til ham og ba ham komme og helbrede hans tjener.

Da de kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham

For han elsker vårt folk, og han har bygget en synagoge for oss.

Da gikk Jesus med dem. Men da han nå var ikke langt fra huset, sendte senturio vennen sine og sa til ham: Herre, bry Deg ikke, for jeg er ikke verdig til at Du skal komme inn under mitt tak.

Derfor mente jeg heller ikke selv å komme til Deg; men si et ord, og min tjener skal bli helbredet.

For også jeg er et menneske som står under myndighet, og jeg har soldater under meg; og jeg sier til en: Gå, og han går; og til en annen: Kom, og han kommer; og til min tjener: Gjør dette, og han gjør det.

Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham og vendte seg til folket som fulgte ham, og sa: Jeg sier dere, ikke engang i Israel har jeg funnet så stor tro.

Og de som ble sendt, vendte tilbake til huset og fant tjeneren frisk som hadde vært syk.

Dagen etter dro han til en by som heter Nain; og mange av hans disipler og en stor mengde folk gikk med ham.

Og da han nærmet seg byporten, se, da ble en død man båret ut, den eneste sønn av sin mor, og hun var enke; og en stor mengde folk fra byen var med henne.

Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!

Og han gikk fram og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Og han sa: Du unge mann, jeg sier deg, stå opp!

Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham til hans mor.

Da kom frykt over alle, og de herliggjorde Gud og sa: En stor profet er oppreist blant oss, og: Gud har gjestet sitt folk.

Og dette ryktet om ham gikk ut i hele Judea og i hele den omliggende landsbygden.

Og Johannes' disipler fortalte ham om alle disse ting. Og Johannes kalte til seg to av sine disipler.

Og Johannes sendte dem til Jesus og sa: Er Du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

Da mennene kom til ham, sa de: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

På samme tid helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde ga han synet.

Så svarte Jesus og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: De blinde ser, de lamme går, spedalske blir renset, de døve hører, de døde oppstår, og evangeliet forkynnes for fattige.

Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.

Da Johannes' sendebud var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier i vinden?

Eller hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som har prektige klær og lever i luksus, er i kongens palasser.

Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, sier jeg dere, og mer enn en profet.

Han er den som det står skrevet om: Se, jeg sender min budbærer foran deg, som skal rydde veien for deg.

For jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ingen større profet enn Johannes Døperen. Men den minste i Guds rike er større enn han.

Og hele folket og tollerne som hørte ham, rettferdiggjorde Gud, ved å la seg døpe med Johannes' dåp.

Men fariseerne og de lovkyndige forkastet Guds råd mot seg selv, idet de ikke lot seg døpe av ham.

Da sa Herren: Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne generasjon med? Hva er de lik?

De er like barn som sitter på torget, roper til hverandre og sier: Vi spilte på fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sørget for dere, og dere gråt ikke.

For Johannes Døperen er kommet, han verken spiser brød eller drikker vin, og dere sier: Han har en ond ånd.

Menneskesønnen er kommet, spiser og drikker, og dere sier: Se, en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn!

Men visdom er rettferdiggjort av alle sine barn.

En av fariseerne ba ham spise med seg. Og han gikk inn i fariseerens hus og satte seg til bords.

Og se, en kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, og hun kom med en alabasterkrukke med salve.

Og hun stilte seg bak ham ved hans føtter gråtende, begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår, og kysset hans føtter, og salvet dem med salven.

Men da fariseeren som hadde innbudt ham så det, sa han ved seg selv: «Dersom denne mannen var en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham: for hun er en synderinne.»

Jesus svarte og sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Mester, si det.»

En pengeutlåner hadde to skyldnere: en skyldte ham fem hundre denarer og den andre femti.

Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Si meg, hvem av dem vil elske ham mest?

Simon svarte og sa: «Jeg antar at det er den som han etterga mest.» Og Jesus sa til ham: «Du dømte rett.»

Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun har vætet mine føtter med sine tårer, og tørket dem med sitt hår.

Du gav meg ikke noe kyss, men siden jeg kom inn, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter.

Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.

Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun har elsket mye; men den som får lite tilgitt, elsker lite.

Og han sa til henne: «Dine synder er deg forlatt.»

Da begynte de som satt til bords med ham å si ved seg selv: «Hvem er denne som også forlater synder?»

Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg, gå bort i fred.