Da kalte han sine tolv disipler sammen og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer.

Og han sendte dem for å forkynne Guds rike og helbrede de syke.

Og han sa til dem: Ta ingenting med dere på veien, verken stav, skreppe, brød eller penger, heller ikke to kjortler.

Når I kommer inn i et hus, bli der og dra videre fra der.

Og dersom de ikke tar imot dere, da gå bort fra den by og rist støvet av deres føtter til et vitnesbyrd mot dem.

Og de gikk ut, og drog omkring i byene og forkynte evangeliet og helbredet overalt.

Men fjerdingsfyrsten Herodes hørte om alt det som hende; og han var tvilrådig, fordi noen sa at Johannes var opstanden fra de døde.

Men noen at Elias var kommet til syne, og andre at en av de gamle profeter var opstanden.

Og Herodes sa: Johannes har jeg latt halshugge; men hvem er da denne som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.

Og da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt det de hadde gjort. Og han tok dem med og drog avsides ned til en by som heter Betsaida.

Men da folket fikk vite det, fulgte de etter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte helbredelse.

Men dagen begynte å helle, og de tolv kom til ham og sa: La folk gå bort, så de kan ta inn i landsbyene og bygdene heromkring og få husly og mat; for her er vi på et øde sted.

Men han sa til dem: Gi dere dem å ete! De sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, uten vi da selv går avsted og kjøper mat til alt dette folket.

For det var omkring fem tusen menn; men han sa til sine disipler: La dem sette seg ned i hoper på omkring femti.

Og de gjorde så og lot alle sette seg ned.

Han tok da de fem brød og de to fisker, så opp til himmelen og velsignet dem og brøt dem og gav dem til disiplene for at de skulle legge dem for folket.

Og de åt alle sammen og ble mette, og det som de hadde til overs av stykkene, blev tolv kurver opfylt.

Og det skjedde mens han bad alene, var disiplene der, og han spurte dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?

De svarte og sa: Døperen Johannes; men noen sier: Elias; og andre sier: En av de gamle profetene er oppstått.

Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.

Men han befalte sterkt dem og sa at de ikke skulle si dette til noen,

og sa: Menneskesønnen må lide mange ting og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og bli drept og oppstå på den tredje dag.

Og han sa til alle: Hvis noen vil komme etter meg, la ham fornekte seg selv og ta sitt kors opp daglig og følge meg.

For den som vil redde sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, han skal redde det.

For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller blir kastet bort?

For den som skammer seg over meg og mine ord, over ham skal Menneskesønnen skamme seg når han kommer i sin egen og sin Faders og de hellige englers herlighet.

Men jeg sier dere i sannhet: Det er noen som står her som ikke skal smake døden før de ser Guds rike.

Og det skjedde omtrent åtte dager etter disse ord, at han tok Peter og Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.

Og mens han ba, ble utseendet på hans ansikt forandret, og hans klær ble hvite og strålende.

Og se, det samtalte to menn med ham, som var Moses og Elias,

som viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.

Men Peter og de som var med ham var tynget av søvn; og da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto med ham.

Og det skjedde, da de skiltes fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her; la oss gjøre tre hytter: en for deg, en for Moses og en for Elias; ikke visste han hva han sa.

Mens han talte, kom en sky og overskygget dem; og de fryktet da de kom inn i skyen.

Og det kom en røst ut fra skyen som sa: Dette er min elskede Sønn, hør ham!

Og da røsten var endt, ble Jesus funnet alene. Og de tidde og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett.

Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.

Og se, en mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg bønnfaller deg, se til min sønn, for han er den eneste jeg har.

Og se, en ånd griper ham, og han skriker plutselig. Den river og sliter i ham så han fråder, og det er nesten umulig å få den til å forlate ham.

Jeg ba dine disipler å drive den ut, men de kunne ikke.

Jesus svarte og sa: Å, du vantro og forvridde slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring din sønn hit.

Mens gutten ennå kom, kastet djevelen ham ned og slengte ham voldsomt. Men Jesus truet den urene ånden og helbredet gutten, og ga ham tilbake til hans far.

Alle ble slått av forundring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til sine disipler:

La disse ord synke godt inn i ørene deres: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.

Men de forsto ikke dette ordet, og det var skjult for dem, så de ikke skjønte det, og de fryktet å spørre ham om dette ordet.

Det oppstod også en diskusjon blant dem om hvem av dem som var den største.

Jesus visste hva de tenkte i hjertet, tok et lite barn, stilte det ved siden av seg,

og sa til dem: Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er minst blant dere alle, han skal være stor.

Og Johannes svarte og sa: Mester, vi så en som kastet ut onde ånder i ditt navn; og vi forbød ham, fordi han ikke følger med oss.

Men Jesus sa til ham: Forby ham ikke: for den som ikke er mot oss er med oss.

Men det skjedde, da tiden var kommet at han skulle bli opptatt, at han vendte sitt ansikt bestemt mot Jerusalem.

Og han sendte budbærere foran seg: og de gikk og gikk inn i en by av samaritanerne, for å gjøre i stand for ham.

Men de tok ikke imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot reisemålet Jerusalem.

Da hans disipler Jakob og Johannes så dette, sa de: Herre, vil du at vi skal by ild komme ned fra himmelen og fortære dem, slik Elias gjorde?

Men han vendte seg om, irettesatte dem og sa: Dere vet ikke hva slags ånd dere er av.

For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse dem. Og de gikk til en annen landsby.

Og det skjedde, mens de gikk på veien, at en sa til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.

Og Jesus sa til ham: Reven har huler, og himlens fugler har reder; men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode.

Og han sa til en annen: Følg meg. Men han sa: Herre, la meg først gå og begrave min far.

Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde: men gå du og forkynn Guds rike.

Og en annen sa: Herre, jeg vil følge deg; men la meg først ta farvel med dem som er hjemme i mitt hus.

Jesus sa til ham: Ingen som setter sin hånd til plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.