Verse 1
Så brøt han opp derfra og drog til områdene av Judea og videre over Jordan. Folk samlet seg igjen i flokker omkring ham, og som vanlig lærte han dem.
Verse 2
Fariseerne kom til ham, og for å friste ham spurte de: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru?
Verse 3
Han svarte dem og sa: Hva bød Moses dere?
Verse 4
De sa: Moses tillot å skrive en skilsmisseattest og skille seg.
Verse 5
Jesus svarte og sa til dem: På grunn av deres harde hjerter skrev han dette budet for dere.
Verse 6
Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.
Verse 7
Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,
Verse 8
og de to skal være ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød.
Verse 9
Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
Verse 10
I huset spurte disiplene ham igjen om dette.
Verse 11
Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
Verse 12
Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
Verse 13
Og de bar små barn til ham, for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
Verse 14
Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
Verse 15
Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.
Verse 16
Og han tok dem opp på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.
Verse 17
Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og knelte for ham og spurte ham: Gode Mester! Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Verse 18
Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Verse 19
Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falsk, du skal ikke svike, hedre din far og din mor.
Verse 20
Men han svarte og sa til ham: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
Verse 21
Da så Jesus på ham og fikk ham kjær, og sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort, selg alt det du har og gi det til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen. Og kom, følg meg og ta korset!
Verse 22
Men han ble ilde til mote over dette ord og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
Verse 23
Og Jesus så seg omkring og sier til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer, å komme inn i Guds rike!
Verse 24
Men disiplene ble forferdet over hans ord. Jesus svarte igjen og sier til dem: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til rikdom, å komme inn i Guds rike!
Verse 25
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
Verse 26
Men de ble enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
Verse 27
Men Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud: for med Gud er alle ting mulige.
Verse 28
Så begynte Peter å si til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
Verse 29
Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller hustru eller barn eller marker for min skyld og for evangeliets skyld,
Verse 30
uten at han skal få hundre fold igjen — nå i denne tiden, hus og brødre og søstre og mødre og barn og marker, med forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.
Verse 31
Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
Verse 32
De var nå på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem; de var forundret, og da de fulgte etter, var de redde. Og han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:
Verse 33
Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
Verse 34
De skal spotte ham, piske ham, spytte på ham og drepe ham, og den tredje dagen skal han oppstå.
Verse 35
Så kom Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi ønsker at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.
Verse 36
Han sa til dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
Verse 37
De sa til ham: Gi oss at vi må sitte, én på din høyre side og én på din venstre side, i din herlighet.
Verse 38
Men Jesus sa til dem: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger som jeg drikker av, og bli døpt med den dåp som jeg blir døpt med?
Verse 39
De sa til ham: Det kan vi. Jesus sa til dem: Det beger jeg drikker av, skal dere drikke, og med den dåp jeg blir døpt med, skal dere bli døpt;
Verse 40
men å sitte ved min høyre og ved min venstre side, hører ikke til meg å gi; det er for dem som det er beredt for.
Verse 41
Da de ti hørte dette, begynte de å bli harme på Jakob og Johannes.
Verse 42
Men Jesus kalte dem til seg, og sa til dem: Dere vet at de som regnes for å herske over hedningene hersker over dem, og deres store utøver myndighet over dem.
Verse 43
Men slik skal det ikke være blant dere; men den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener;
Verse 44
og den som vil være den første blant dere, skal være alles tjenere.
Verse 45
For selv Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange.
Verse 46
Og de kom til Jeriko. Og da han gikk ut av Jeriko med sine disipler og en stor mengde folk, satt den blinde Bartimeus, Timaeus’ sønn, ved veikanten og tigget.
Verse 47
Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg.
Verse 48
Og mange truet ham for å få ham til å tie; men han ropte enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
Verse 49
Og Jesus stod stille og sa at han skulle ropes på. Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg; han kaller på deg.
Verse 50
Og han kastet av seg kappen, reiste seg og kom til Jesus.
Verse 51
Og Jesus svarte ham og sa: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet.
Verse 52
Og Jesus sa til ham: Gå bort; din tro har frelst deg. Og straks fikk han sitt syn og fulgte Jesus på veien.