Jesus underviser om ekteskap og skilsmisse

1

Så brøt han opp derfra og drog til områdene av Judea og videre over Jordan. Folk samlet seg igjen i flokker omkring ham, og som vanlig lærte han dem.

2

Fariseerne kom til ham, og for å friste ham spurte de: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru?

3

Han svarte dem og sa: Hva bød Moses dere?

4

De sa: Moses tillot å skrive en skilsmisseattest og skille seg.

5

Jesus svarte og sa til dem: På grunn av deres harde hjerter skrev han dette budet for dere.

6

Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.

7

Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,

8

og de to skal være ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød.

9

Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.

10

I huset spurte disiplene ham igjen om dette.

11

Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.

12

Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.

Jesus og de små barna

13

Og de bar små barn til ham, for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.

14

Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.

15

Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.

16

Og han tok dem opp på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.

Den rike unge mannen og Jesu læresetninger om rikdom

17

Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og knelte for ham og spurte ham: Gode Mester! Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?

18

Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.

19

Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falsk, du skal ikke svike, hedre din far og din mor.

20

Men han svarte og sa til ham: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.

21

Da så Jesus på ham og fikk ham kjær, og sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort, selg alt det du har og gi det til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen. Og kom, følg meg og ta korset!

22

Men han ble ilde til mote over dette ord og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.

23

Og Jesus så seg omkring og sier til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer, å komme inn i Guds rike!

24

Men disiplene ble forferdet over hans ord. Jesus svarte igjen og sier til dem: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til rikdom, å komme inn i Guds rike!

25

Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.

26

Men de ble enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?

27

Men Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud: for med Gud er alle ting mulige.

28

Så begynte Peter å si til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.

29

Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller hustru eller barn eller marker for min skyld og for evangeliets skyld,

30

uten at han skal få hundre fold igjen — nå i denne tiden, hus og brødre og søstre og mødre og barn og marker, med forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.

31

Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

Jesus forutsier sin død og oppstandelse

32

De var nå på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem; de var forundret, og da de fulgte etter, var de redde. Og han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:

33

Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.

34

De skal spotte ham, piske ham, spytte på ham og drepe ham, og den tredje dagen skal han oppstå.

En forespørsel fra Jakob og Johannes

35

Så kom Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi ønsker at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.

36

Han sa til dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?

37

De sa til ham: Gi oss at vi må sitte, én på din høyre side og én på din venstre side, i din herlighet.

38

Men Jesus sa til dem: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger som jeg drikker av, og bli døpt med den dåp som jeg blir døpt med?

39

De sa til ham: Det kan vi. Jesus sa til dem: Det beger jeg drikker av, skal dere drikke, og med den dåp jeg blir døpt med, skal dere bli døpt;

40

men å sitte ved min høyre og ved min venstre side, hører ikke til meg å gi; det er for dem som det er beredt for.

41

Da de ti hørte dette, begynte de å bli harme på Jakob og Johannes.

42

Men Jesus kalte dem til seg, og sa til dem: Dere vet at de som regnes for å herske over hedningene hersker over dem, og deres store utøver myndighet over dem.

43

Men slik skal det ikke være blant dere; men den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener;

44

og den som vil være den første blant dere, skal være alles tjenere.

45

For selv Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange.

Den blinde Bartimeus

46

Og de kom til Jeriko. Og da han gikk ut av Jeriko med sine disipler og en stor mengde folk, satt den blinde Bartimeus, Timaeus’ sønn, ved veikanten og tigget.

47

Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg.

48

Og mange truet ham for å få ham til å tie; men han ropte enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!

49

Og Jesus stod stille og sa at han skulle ropes på. Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg; han kaller på deg.

50

Og han kastet av seg kappen, reiste seg og kom til Jesus.

51

Og Jesus svarte ham og sa: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet.

52

Og Jesus sa til ham: Gå bort; din tro har frelst deg. Og straks fikk han sitt syn og fulgte Jesus på veien.