Og da de nærmet seg Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler.

Og sa til dem: Gå til landsbyen som ligger foran dere, og straks når dere kommer inn i den, finner dere et eselføll bundet, som ingen har sittet på. Løs det og kom med det.

Og hvis noen sier til dere: Hvorfor gjør dere dette? Så si: Herren har bruk for det, og straks skal han sende det her.

De gikk avsted, og fant eselføllet bundet utenfor ved en dør, der to veier møttes, og de løste det.

Og noen av dem som stod der sa til dem: Hva gjør dere med å løse folen?

Og de sa til dem slik Jesus hadde befalt: og de lot dem gå.

Og de førte folen til Jesus, og la sine kjortler på den; og han satte seg på den.

Og mange bredte ut sine klær på veien: og andre hogg grener fra trærne, og strødde dem på veien.

Og de som gikk foran og de som fulgte, ropte og sa: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn.

Velsignet være vår far Davids rike, som kommer i Herrens navn: Hosianna i det høyeste!

Og Jesus gikk inn i Jerusalem, og inn i templet: og da han hadde sett seg omkring på alt, og nu alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.

Og dagen efter, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.

Og da han så et fikentre langt borte som hadde blad, gikk han for å se om han kunde finne noget på det: og da han kom til det, fant han intet uten blad; for det var ikke fikentid.

Og Jesus svarte og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mer ete frukt av deg. Og hans disipler hørte det.

Og de kom til Jerusalem: og Jesus gikk inn i templet og begynte å kaste ut dem som solgte og kjøpte i templet, og veltet vekslernes bord og duekremmernes stoler;

og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.

Og han lærte dem og sa: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? men I har gjort det til en røverhule.

Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og søkte hvordan de kunde få ryddet ham av veien; for de fryktet ham, fordi hele folket var slått av undring over hans lære.

Og når det blev aften, gikk han ut av byen.

Og om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten.

Og Peter husket og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.

Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.

For sannelig sier jeg dere: Den som sier til dette fjell: Løft deg og kast deg i havet, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, skal skje, ham skal det gis.

Derfor sier jeg dere: Alt det som dere ber om, skal dere tro at dere får, og det skal bli gitt dere.

Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at deres Far i himmelen også kan tilgi dere deres overtredelser.

Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtredelser.

Og de kom igjen til Jerusalem. Og da han gikk rundt i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste til ham

Og de sa til ham: Ved hvilken myndighet gjør du disse ting? og hvem ga deg denne myndighet til å gjøre disse ting?

Og Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere én ting, og svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting.

Johannes dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg.

Og de overveide seg imellom og sa: Hvis vi sier, Fra himmelen; så vil han si, Hvorfor trodde dere ham da ikke?

Men hvis vi sier, Fra mennesker; de fryktet folket: for alle mente at Johannes virkelig var en profet.

Og de svarte og sa til Jesus: Vi kan ikke si det. Og Jesus svarte og sa til dem: Da sier jeg heller ikke dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting.